Madonnaen som setter Norge på kartet

– Hove-madonnaen er stilmessig tett forbundet med nordfranske eller flamske madonnaer fra samme tid. Vi antar derfor at hun har blitt innført fra Nord-Frankrike, forteller professor Justin Kroesen ved Universitetet i Bergen.

Hove-madonnaen er en av hovedattraksjonene i kirkekunstutstillingen ved universitetsmuseet i Bergen. Skulpturen er laget rundt 1230–40 og var i Hove kirke Vik i Sogn og Fjordane i nær 600 år før den havnet i museets samling i 1840-årene.

Opphavet til madonnaen har ellers vært knyttet til treskjærere i Bergen eller England.

Det religiøse først

– Stil er først og fremst viktig fordi det kan si oss noe om hvor skulpturene kommer fra og hva de er inspirert av, mener Kroesen.

Han er har bakgrunn fra kunsthistorie og teologi og er vitenskaplig ansvarlig for kirkekunst ved museet.

– Høymiddelalderkunsten som finnes i Norge er spesiell, men har også fellestrekk med kunsten lenger sør i Europa, ikke minst det lille som er bevart i Storbritannia, forteller Kroesen.

Justin Kroesen ekspert på middelalderens kunst og professor ved Universitetet i Bergen. Foto: David Pineda

I museenes presentasjon av middelalderkunst er det ofte stil og estetisk verdi som har vært løftet frem. I nåværende utstilling i Bergen er det annerledes: Her er den religiøse sammenhengen gjenstandene sto i aller viktigst.

– Jeg vil egentlig ha litt mer bredde, sånn at også den kulturelle betydningen til kunsten kommer tydeligere frem, forteller Kroesen, som har hatt stillingen de siste fire årene.

Norge i verden

Bredden av synsvinkler er viktig for å forstå hvor sentral kirkekunsten var i middelalderen. Videre kan altertavler, krusifiks og helgenfigurer fortelle oss noe om Norges plass i europeisk kulturhistorie, fremhever Kroesen.

– Når man reiste helt til Frankrike for å få tak i den flotteste madonnaen, sier det noe om hvor viktig troen og kirken var på den tiden.

Samtidig viser det hvor innvevd religionen var i datidens økonomi.

– Kirkekunst var en viktig handelsvare, påpeker han.

Skrekk og gru

Ved mange av de historiske museene begynner de faste utstillingene å dra på årene. I Bergen har kirkekunstutstillingen stått uendret siden 1998. I Oslo går den permanente utstillingen tilbake til 1979.

Mange steder ser en nå et behov for å tenke nytt om formidling. Et eksempel Forvandling ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

– På en fascinerende måte utforsker den hvordan middelalderens hellige gjenstander påvirket de troende – og motsatt.

Faren ved noen av den nye utstillingene er at effektene overskygger kunsten og gir et ensidig bilde av historien, mener Kroesen.

–  Jeg har lagt merke til at museene iblant prøver å gjøre middelalderkunsten spennende. Publikum trer inn i halvmørke rom – nesten som i et spøkelseshus.

Ideen om middelalderen som et mørkt «freak show», skjemmet av krig og andre plager stemmer ikke, understreker han.

– Jeg tror for eksempel at den skyhøye tekniske kvaliteten til middelalderkunsten er spennende nok i seg selv.

LES OGSÅ:

• Vårt Land mener: «Oppløftende å se økende interesse for religionens betydning i de kultur historiske museene»

Unik i Europa

Middelalderens kunst har alltid hatt en spesiell posisjon ved museet i Bergen, forteller Kroesen. Ved åpningen i 1825 la direktør W. F. K. Christie spesielt vekt på innsamling av gamle, katolske gjenstander.

– Disse var viktige for museets identitet. På samme måte var den gamle kirkekunsten et referansepunkt i spørsmålet om Norges identitet på den tiden. Særlig høymiddelalderkunsten ble oppfattet som en arv fra Norges storhetstid som uavhengig kongerike.

Mens religionskonflikt og annen uro har tatt knekken på mye av den sentraleuropeiske middelalderkunsten, har den i større grad overlevd på norske bygder. Det gjør tilfanget av middelalderkunst unik i europeisk sammenheng.

Justin Kroesen er opprinnelig fra Nederland.

– Det var kirkekunsten som gjorde at jeg søkte meg til Bergen. Byen har en av Europas beste samlinger.

LES MER: – Mange museer mangler spesialkompetanse på religion

LES MER: Her kan museumsgjester delta i bønn

LES MER: Har gudstjenester i kunstsamlingen

---

Kirkekunstsamlingen i Bergen

• Befinner seg i den kulturhistoriske samlingen ved Universitetsmuseet i Bergen.
• Kirkekunst fra norsk middelalder har vært et satsningsområde siden grunnleggelsen i 1825. Nesten alt av middelalderkunst står i dag fremme.
• Samlingen er rik på utskårne deler av stavkirker og kunst fra vestnorske kirker.
• Inneholder også kirkekunst fra etter reformasjonen og en liten samling russiske ikoner.

---