– Kjenner igjen borgerlig kulturpolitikk

En satsing på kultur for barn og unge, er det eneste nye Hallstein Bjerke kan se.

– Ellers ser jeg en prisverdig videreføring av vår politikk, sier han som sitter som byråd for kultur og næring til han må gi fra seg nøklene i morgen.

God satsing

I Østmarka-erklæringen sier de rødgrønne at de vil ha «økt satsning på et mangfoldig kulturtilbud for barn og unge». Når det heter at barn og unge trenger arenaer for kreativ og kunstnerisk utfoldelse, så lover politikerne å følge opp med å «sikre at offentlige lokaler og arealer er tilgjengelige for kulturaktivitet, øving, festivaler og konserter over hele byen».

I Bergen la en koalisjon av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fra sin erklæring sist uke. Der Bergens-politikerne sier det vil ha kulturskoleplass til alle som ønsker det, nøyer Oslo-politikerne seg med å ville bygge ut kulturskoletilbudet «slik at ventelistene blir kortere».

- Denne satsingen på barn og unge er helt på sin plass, og er noe som vi også gikk til valg på, sier Hallstein Bjerke.

LES OGSÅ: Funker best som en Oslo-reklame

Savner Deichmannske

Mens de rødgrønne garanterer at et nytt Munch-museum skal fullføres, savner Bjerke en tilsvarende garanti for et nytt hovedbibliotek.

– Jeg håper ikke det betyr at det er ny usikkerhet om byggingen av Deichmanske, sier Venstre-politikeren.

De rødgrønne lover å satse videre på byens eget teater Oslo Nye Teater. De garanterer videreføring av byens festivaler, noe som antagelig er god musikk for både Mela, Ultima og Øyafestivalen som i forslaget til statsbudsjett er falt ut av statsbudsjettet med bortfallet av knutepunktordningen. Det er imidlertid bare Melfestivalen som nevnes spesielt i erklæringen.

LES OGSÅ: Skal fyllle Oslo spektrum med gospel de neste tre årene

Ingen forskjell

Knut Erik Tveit kjenner Oslo-kulturen fra sitt arbeid som kulturrådgiver i Oslo bispedømme. Han peker på at Oslo har i alle år vært anklaget for ikke å ha en kulturpolitikk. Det har vært sagt at det er en sovepute for Oslo at byen har de fleste av de statlige kunstinstitusjonene og at de fleste av landets kunstnere bor i Oslo. Samtidig har man gjerne vist til Bergen som et eksempel på en kommune med en kunst- og kulturpolitikk.

Tveit tar forbehold om at ingen tall foreligger, men gir Bjerke rett i at det politiske skiftet i Oslo ikke vil gjøre noen forskjell i kulturpolitikken. Tveit ser imidlertid en betydelig forskjell.

– I Bergen kan politikerne vise til en kulturplan som skal videreføres, en strategi de har hatt gjennom mange år. Erklæringens kulturavsnitt er ført i ganske romslige formuleringer, mener Tveit.

LES OGSÅ: Sa nei til Vamp, men ombestemte seg

Melkeku

Professor Frank Aarebrot minner om at Oslos nye ordfører Marianne Borgen var sentral for å få på plass hovedstadens store investering i det nye Munchmuseet.

- På investeringssiden er løpet lagt, påpeker han.

I går kom nyheten om at driften av det nye Munchmuseet vil bli 300 millioner kroner dyrere eller tre ganger så mye som å drive dagens museum. I Oslo er man vant til å ha staten som melkeku.

– Et av de få områdene der Oslo prioriteres høyere enn resten av landet er i drift av kulturinstitusjoner. Sammenligner du for eksempel Munch-samlingene og Stenersen-samlingene i Bergen og Oslo, ser du at hovedstaden får langt mer støtte til sine tilsvarende samlinger. I Bergen er det bare Festspillene og Den Nationale Scene som i noen grad mottar statsstøtte, sier Aarebrot.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Må pioritere

Om en vil sammenligne landets to største byer på kulturelle ambisjoner, mener Aarebrot en må huske denne forskjellen.

– Vil Bergen være en kulturby, må politikerne prioritere. Hva gjelder biblioteker er antallet filialer under press i begge byene. I Oslo vil man ikke komme unna at Deichmanske bibliotek vil komme til å koste, sier han.