«Ære å være i Vamp»

Gjennom de siste 20 årene har gitaristen Bjørn Berge etablert seg som en av Europas fremste root-artister, men nå begynner han som gitarist i Vamp. Men den det tok litt tid før han sa ja.

– Først takket jeg nei, men ­etter et par hemmelige øvinger med Vamp, ombestemte jeg meg fort. Det hele startet med at Øyvind Staveland, som jeg har vært fan av helt fra dagene hans i Vestlandsfanden, og ikke minst i Vamp, i våres spurte om jeg ville­ erstatte Torbjørn Økland som gitarist i bandet hans. Det kom som lyn fra klar himmel, men her er jeg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Er det en nedtur «bare» å være gitarist i et band?

– Absolutt ikke. Det er stor stas å erstatte en så flink gitarist som Torbjørn Økland. Dessuten har jeg fått mulighet til å prege bandet med min egen spillestil. Vamp er dessuten ikke et hvilket som helst band. De står for kvalitet i alle ledd. «Tir n'a Noir» og «Ferskenblomsten» er eksempler på fantastiske sanger som jeg opp gjennom årene har spilt jevnlig for ungene mine også.

– Hvordan har du preget Vamp på den nye plata, Populas?

– Blant annet med bottleneck-gitaren min, hvor jeg presser en avkappet flaskehals mot og over strengene. Men også med banjo­spillet mitt. Jeg spiller fortsatt banjo­ i et bluegrass-band fra Hauge­sund, som jeg startet ­allerede som 13-åring. Klubben vi spilte på måtte levere en skriftlig erklæring om at jeg ikke skulle­ få drikke ­alkohol. For øvrig har det for meg aldri vært snakk om å forandre musikken til Vamp.

LES OGSÅ: Ny start for Vamp

– Kommer du til å ta opp igjen solokarrieren din?

– Foreløpig tar jeg en pause, det pleier jeg å ta. Denne pausen blir nok lenger. Kanskje til 2017, hvis Vamp tar seg en pause da?

– Vamp-sjef Øyvind Staveland har sagt at han innimellom ­savner sin gamle jobb som feier. Kan du forstå dét?

– Ja, absolutt. Det hender en sjelden gang jeg savner min gamle jobb som mekaniker. Det er noe med daglige rutinen med å gå på jobb og møte arbeidskolleger, og deretter komme hjem fra jobb uten å tenke noe mer enn det. Men, nei, egentlig kan jeg ikke tenke meg en annen jobb enn den jeg har.

– Er det vanskelig å kombinere livet som artist med familieliv?

– Det har gått bra takket være fantastisk støtte fra kona mi, ­Ingrid. Vi har holdt samme i 26 år, og fått to flotte barn sammen. Uten familien min hadde jeg kanskje ikke vært artist.