Teater

– Gjør narr av seg selv for å få god selvfølelse

– Denne helgen har Nationaltheatret premiere på 
Richard III. Hvordan er det å spille erkeskurken 
i Shakespeares blodigste drama, Kåre Conradi?

– Gøy! Jeg har nettopp vært i London og spilt broren til Richard i en annen Shakespeare-oppsetning. Så nå er jeg dypt inne i materien. Det er spennende å jobbe med Kjersti Horn, som er en veldig annerledes regissør.

– Hvordan da?

– I likhet med Richard er også hun født inn i en kropp som er annerledes. Og hun liker kaoset.­ Det kommer godt med, for når mennesker kjemper om makt er det sjeldent pent. Dette er en ­moderne oppsetning, men vi kommer ikke inn og spiser ­Snickers, liksom.

LES ANMELDELSEN HER: Blodig lek

– Han passer ikke inn

– Hvorfor er denne mannen så ond?

– Det eneste han kan gjøre for å få en god selvfølelse, er å gjøre­ narr av seg selv, kverne på et mismot, eller jobbe for å skaffe kongekronen. Han ser at menneskene rundt ham kommer til makt, ler, danser, og har sex i ­kriker og kroker. Han passer ikke inn, så han finner sin egen vei ved å manipulere.

– Kommer ondskapen hans innenfra eller utenfra?

– Den kommer av måten han ser seg selv på. Fantasien er en farlig kraft som kan misbrukes til å forverre et bilde. Han bruker fantasien sin mot seg selv.

– Så ondskapen kommer av et dårlig selvbilde?

– Og en følelse av ikke å få det han fortjener. Han ser de rundt seg som kan ha normale liv og normale sexliv. Så ser han at han er nær tronen, så tenker han at den kan jeg få.

LES OGSÅ: «Muskkelskere og nostalgikere kan glede seg til denne»

En «klemmeperson»

– Hva har denne historien å fortelle oss?

– At flere burde stått opp mot ondskapen. Nå tror ikke jeg at noen despoter vil ta seg fri fra jobben for å komme hit å se forestillingen, men vi har alle elementer av sjalusi og grådighet i oss.

– Hva bruker du av deg selv i denne rollen?

– Jeg er en veldig klemmeperson og er opptatt av at folk skal ha det bra. Men jeg kan kjenne igjen noe av det med kjærlighet og sjalusi. Stykket begynner med et ball, og jeg var jo også en sånn som satt langs veggen når det var diskotek på skolen, og har aldri vært en sånn som danser på fest.

– Det var overraskende.

– Noen ganger har jeg bitt tenna sammen, men jeg har aldri vært komfortabel med å danse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater