Teater

Blodig lek

«Så var liksom jeg den slemme kongen og så var du dronningen som måtte dø. Og så sprutet jeg masse bringebærsaft på deg så du ble død.»

Bilde 1 av 4

Leken vaker i bakhodet selv om man sitter i Nationaltheatrets flotte sal og ser den bugnende tolkningen av Shakespeares gamle drama Richard III utspille seg. Og som barndommens lek også er på alvor, er dette stykket heftig nærgående.

Skjønt hvordan kan man føle seg truffet av dette? Vi driver jo ikke og dreper folk for å komme dit vi vil, slik den engelske kong Richard III antakelig gjorde på 1400-tallet og slik det i alle fall framstilles i dette teaterstykket. Men teatrets tablåer tar oss jo noen ganger til steder vi ikke ville, nettopp ved at det som vises, er så himla langt unna det hverdagslige at vi våger å slippe det innpå oss. De smetter inn bak våre forsvarsverker som vi jevnlig pusser på. Vi kjemper alle med disse trollene som kanskje heter behovet for å bli sett og elsket, mindreverdighetsfølelse eller trang til å ta styring over andre.

LES OGSÅ: Conradi: Richard III passer ikke inn, derfor manipulerer han

Noe å melde?

I enkelte partier av første akt sitter vi riktignok og lurer på om disse svulmende, antikk-britiske formuleringene har noe å melde nå, ut over at de er språklig fascinerende i Inger Hagerups frodige gjendiktning, bearbeidet av Njål Helge Mjøs og Kjersti Horn. Vi sliter også med å holde styr på hvem som er hvem på scenen, til tross for hjelpekart i programmet. Regissør Kjersti Horn gjør det ikke lettere for oss ved at flere av skuespillerne spiller flere roller, samt at hun sjonglerer bekymringsløst med kjønn. Kvinner spiller noen ganger menn, og menn kvinner.

Dette grepet bidrar til å framheve følelsen av at vi er med på en lek.

LES OGSÅ: Lars Amund Vaage skriver fram erkjennelser om språket og vår felles autisme

Flod av skum

En forestilling med så mange mord kunne blitt ulidelig brutal. Men fordi mordene er abstrahert, virker det på en annen måte. Ikke at det mangler saft. Scenografien er virkningsfull: Ei diger, hvit trapp fyller hele scenen. Der klyver skuespillerne omkring, og de rene flatene blir etter hvert kraftig preget av levd liv og brutal død. Villere og villere blir det, til hertug Richard ved sleskt renkespill og het brutalitet har erobret kongetronen og dør på slagmarken i en flod av skum som velter uavvendelig, truende mot oss.

LES OGSÅ: Breaking Bad-stjernen er verdt filmen i seg selv

Innsirkling

Hele forestillingen er en dragende innsirkling mot dette øyeblikket, fra den løse starten med skuespillerne adspredt omkring i partymodus. Deres positurer og mimikk – også når de ikke er i fokus – bidrar til å suge oss inn i dramatikken. Mange har krevende roller, men kvelden er i særdeleshet Kåre Conradis. Han spiller Richard, og får bruk for et digert register for å ta oss med inn i et sinn som er skadet av mangel på kjærlighet. Han lar oss få møte en person som kan være inderlig innsmigrende, sjarmerende, lengtende, slu, såret, rasende og hemningsløst ond. Det er en prestasjon det står respekt av.

Historien forteller at kongen hadde pukkelrygg, og at dette førte til at han falt utenfor i mange sammenhenger. Så kan vi jo tenke vårt om hvordan vi takler livet som outsidere; eller forholder oss til slike i dag.

Musikken er en viktig del av forestillingen. Nils Bech har skapt et tonespråk som følger dens ulike skiftninger som en god venn følger deg gjennom livets turbulenser. Mesteparten er playback, men at det også framføres sang direkte på scenen, skaper intensitet og nærvær.

LES OGSÅ: Øyvind Berg er ein poet av aller kraftigaste slag

Barn

Et høydepunkt er det når det kommer barn inn på scenen. Det rykker til i oss, når vi ser de små, som vi vet at Richard står etter livet. At en av dem, Bobo Solan Hedin (født 2009) har noen velvoksne replikker som han leverer overbevisende og uten å nøle, forbløffer oss til spontan applaus.

Kjersti Horn kan notere enda en suksess som regissør i spissen for et usedvanlig godt sammensveiset lag.

Les mer om mer disse temaene:

Marianne Lystrup

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater