Dikt i sorg
Nils-Øivind Haagensen skriver både skjørt og tilgjengelig om morens tiltagende lungekreft og dødsfall.
Å vokse til og bli stor, voksen, er også en celledeling og -spredning, som leder mot døden, skriver anmelder Sindre Andersen om boka av Nils-Øivind Haagensen.
Heidi Furre
I forordet til en samlepocket fra 2005 med noen av Nils-Øivind Haagensens tidlige diktsamlinger, skriver Bendik Wold: «Poesien begynner der livet slutter, der livet uteblir - ikke som fornektelse, ikke som avvisning, men som savn. Altså ikke poesien på den ene siden, som en motsetning; snarere poesi fordi det er liv, fordi det ikke er nok liv.»
Forlaget som Wold og Haagensen startet sammen tre år etter dette - Flamme Forlag - har etterlevd denne visjonen gjennom over to hundre utgivelser. Det gjør i høyeste grad også Haagensens seneste diktsamling på Oktober - særlig griper den inn i det som handler om savn, fravær av liv. Temaet er ikke nytt for ham: Hans forrige bok, romanen Liten, handlet om en søster som døde ett år gammel. Spredning handler om morens tiltagende lungekreft og dødsfall. Tiden før, tiden rundt, og tiden etter.
Egne univers
Bestill abonnement her
KJØP
