– Digitalisering av museene går for sakte

Ingen vet helt nøyaktig hvor mange gjenstander som gikk tapt da Brasils natur- og ­kulturhistoriske museum gikk opp i røyk søndag, men man anslår at samlingen inneholdt omlag 20 millioner gjenstander.

Den skjebnesvangre brannen har satt digitaliseringsarbeidet ved verdens museer på kartet. Men her hjemme har jobben gått altfor sakte, ifølge Riks­revisjonen.

Kritisk

I en rapport som ble lagt frem i fjor, går det frem at på tross av vekst i både hvor mye og hvor stor del av materialet som er digitalisert, var det bare Nasjonalbiblioteket som ­hadde hatt en fremdrift i tråd med Stortingets ambisjoner. Ifølge rapporten mente 27 prosent av museene at det ville ta mer enn 20 år å komme à jour med ­digitaliseringsarbeidet.

Riksrevisjonen pekte på flere kritiske aspekter:

Mye av det digitaliserte ­materialet var ikke tilgjengelig for publikum.

Store deler av museums­sektoren hadde ikke prioritert digitaliseringsarbeidet selv.

Over halvparten av ­museene manglet konkrete mål for ­hvilket resultat de ville nå i eget digitaliseringsarbeid.

Kulturdepartementet har i liten grad fulgt opp digitaliseringsarbeidet. Tematikken er lite synlig i styringsdialogen og det er få spor av at resultat blir vurdert eller fulgt opp.

Lommetørkler

– Hva er hindringen?

– Det enkle svaret er at ­museene mangler ressurser, sier Bård Bie Larsen. Han har i flere år jobbet ved Kulturrådet, men leder nå den museumsfaglige avdelingen i KulturIT, en virksomhet som leverer felles, digitale tjenester til museene.

Mens det finnes støtte­ordninger for å utvikle ­metoder og programvare for digitalisering, finnes færre midler til selve digitaliseringsarbeidet. Og arbeidet er krevende, fordi det må skje lokalt, og fordi det er store variasjoner i materialet.

– Samlingene omfatter alt fra bøker og lommetørkler til traktorer og krukker. Der du kan sette opp digitaliseringsfabrikker for ­fotografier, krever det mer når du skal ­fotografere tredimensjonale gjenstander, sier han, og mener sektoren også har en organisatorisk ­utfordring med tanke på et ­digitaliseringsløft. Sammenlignet med f.eks. Nasjonal­biblioteket, er det ca. 70 ­museer som i dag er under Kultur­departementet.

LES OGSÅ: Ostehøvelreform rammer museene

Konservativ

– Dette har også vært en ganske konservativ sektor. Museene fikk en bratt læringskurve på fra ­slutten av 1990-tallet, da man begynte digitaliseringen. Jeg tror også vi ser et generasjonsskifte. Det har vært høy snittalder blant de ­ansatte, og utfordringer ­knyttet til den generelle IT-­kompetansen.

– Hvilke virkemidler trengs?

– Jeg synes at man fra ­departementet kunne vært ­tydeligere i hva man ­forventer at museene skal gjøre, samt åpne for dialog om hvilke virke­midler museene ser at de ­trenger, sier Bie Larsen, og mener det ­er ­viktig å bygge ­spisskompetanse på praktisk digitaliserings­arbeid:

– En god idé er å bygge opp miljøer i, eller i tilknytning til museene, som kan jobbe sammen med museenes egne ansatte i digitaliserings­prosjekter.

110 år

Et eksempel på dette pågår ved et av landets største museer, Anno Museum som er en konsolidering av flere små og store museer i Hedmark. Her har man opprettet en digitaliseringsenhet lokalisert på Tynset.

Utgangspunktet var at Anno ville bygge et fellesmagasin. Men for å kunne dimensjonere det, trengte man oversikt over alle gjenstander.

– Skulle vi fulgt samme ­tempo som vi gjorde frem til i fjor, ville arbeidet tatt 110 år å få oversikt over samlingen. I ­stedet har det tatt 10 måneder, sier ­direktør Bersvend Salbu.

Teamet på Tynset ­registrerer katalogkort og lignende, ­altså den enkleste formen for ­registrering. Poenget er å få oversikt, og slik gjøre det ­enklere for museumsansatte, forskere, fagfolk og publikum å vite hva som finnes ved ­museet. Og Salbu er ikke enig i at digitaliseringsarbeid behøver å være krevende:

– Det er ikke vanskelige ­koder å knekke, og det skal ikke så mange titalls millioner til for å få gjort dette i hele Norge. Men man kan ikke sitte alene. Man må industrialisere arbeidet, og samle kompetansen i noen ­miljøer.

Øker

SSB-statistikk for de siste ti årene viser en ­massiv økning i antall gjenstander ved mange samlinger. ­Eksempelvis var det i 2007 registrert totalt 452.661 kunsthistoriske gjenstander ved norske museer. I fjor hadde dette tallet økt til 787.365. Liv Ramskjær ved ­Museumsforbundet sier økningen trolig handler om at man har fått registrert mer:

– Det er lite trolig at museene har kjøpt inn så mye nye kunst, mener hun.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.