Klima

Bærekraftig ­utvikling gjelder ikke norskfaget

Barn og unge i hele Norge streiker for ­klimaet. Men i norskfaget skal de ikke lære spesielt om bærekraftig utvikling, ifølge utkastet til nye læreplaner.

Det pågår en omfattende fornyelse av læreplanene i skolen. Men for norskfagets del forsvant i siste sekund «Bærekraftig utvikling» som overordnet tema. Nå tordnes det mot grepet, som omtales som både «kunnskapsløst» og en politisk «overkjøring med dampveivals».

– Klimatiltak og bærekraftig utvikling må forankres i refleksjon, og her er norskfaget svært viktig, sier førsteamanuensis i norsk, Per Esben Myren-Svelstad ved NTNU.

LES MER: Gikk på tvers av religioner for klimaet.

Hoderysting

Fra og med 2020 får skolen nye læreplaner. Her innføres tre såkalte tverrfaglige tema. De omtales i læreplanens overordnede del, og er nedfelt konkret i de ulike fagplanene. Temaene er «demokrati og medborgerskap», «bærekraftig utvikling» og «folkehelse og livsmestring».

Læreplanene har vært gjenstand for en omfattende høring. Førstkommende tirsdag er siste frist til å gi innspill til det endelige utkastet.

Men da dette forelå, ble det møtt med hoderysting av fagmiljøet i norsk. Uten forvarsel var «bærekraftig utvikling» tatt ut som overordnet tema for norskfaget.

– Kunnskapsløst, sukker Nina Goga. Hun er professor ved Høgskulen på Vestlandet, og har økokritikk og bærekraftig litteratur­undervisning som sitt fagfelt.

– Å ta det med, handler om å forstå at i prinsippet kan alt i norskfaget også belyses i et bærekraftperspektiv. Ut fra en grunninnsikt om at språket ­bærer i seg verdier, forståelser, figurer og metaforer. Den nye lære­planen skal være framtidsrettet. Da må den også reflektere hvordan språket og litteraturen betyr noe for hva vi evner å forestille oss, og for hvordan vi handler, sier hun.

LES MER: Kommentar: – Som om jeg ikke hadde nok med flyskammen, røyter jeg mikroplast som ei bikkje om våren.

Plasstrengsel

Utdanningsnytt har omtalt saken, som har vekket sterke reaksjoner blant de som har jobbet med fagfornyelsen. Det er nemlig ikke bare norskfaget som har mistet ­bærekraftig utvikling som overordnet tema.

– Kunnskapsdepartementet har kjørt over læreplangruppene med dampveivals, hevdet Judith Klein i Utdanningsnytt. Klein var medlem i tverrfaglig gruppe. Men verken hennes gruppe eller faggruppene ble varslet før endringene ble gjort.

I en kronikk svarte Utdanningsminister Jan Tore Sanner at grepet handlet om å rydde plass i fagene, og at skolene og lærerne entydig 
etterlyste mindre omfangsrike læreplaner og mer tid til fordypning. Han skrev at det var Utdanningsdirektoratet som avgjorde hvilke innstramminger som ble gjort:

«Departementet la ingen nye føringer for hvilke fag som skulle omtale de ulike temaene eller hvordan tverrfaglige tema 
behandles i enkeltfag», skrev han.

Naturen til stede. Per Esben Myren-Svelstad ved NTNU mener det er svært uheldig hvis ikke bærekraftig utvikling gjelder for norskfaget.

– Intensjonen med å ha dette som tverrfaglig tema, er at det er så komplekst at ikke ett fag alene kan ha ansvar for det. 
Naturfag kan fortelle om naturlige prosesser og hva som kan gjøres, mens idé-, kultur- og språkfag kan skape refleksjoner rundt hvorfor vi bør gjøre det, sier han, og mener norskfaget er viktig på flere måter:

– Eksempelvis ser vi i forbindelse med klimastreiken at elevene holder appeller og skriver leserinnlegg. Dette forutsetter at de kan bruke språket, at de kan argumentere og formulere seg retorisk. En annen ting er litterære tekster, som kan få oss til å reflektere rundt menneskets forhold til det fysiske miljøet, til dyr og planter. Særlig innen fantasy og science fiction-litteraturen tas denne tematikken opp, og dette er litteratur som vi vet er populær blant barn og unge.

Men i prinsippet berører enhver tekst dette, bemerker han:

– All litteratur er skrevet i en kontekst, og har naturen som kontekst på ett eller annet nivå. Naturen er til stede overalt hvis du bare ser etter. Leser du for ­eksempel Peer Gynt, er det vanskelig å overse at det som foregår der har noe å gjøre med det fysiske miljøet som Peer utfolder seg i.

LES MER: Kirken kjemper for klima.

– Pulveriseres

Nina Goga ­reagerer på prosessen. Hun viser til at høringsrundene har vært svært omfattende, og at fagmiljøet har anstrengt seg for å 
skape tydelighet og sammenheng i planen, mellom de overordnede temaene og kompetansemålene.

– Så, i siste runde, trekkes det ut en viktig tråd. Og dermed pulveriseres svært mye av arbeidet som er gjort. Jeg er bekymret for demokratiet her. Når innspill fra et helt fagmiljø ikke betyr noe, hjelper det ikke om det holdes 1.000 høringer.

– Kunne faget vært slanket på andre måter?

– Det er ikke nødvendig med slanking, fordi kompetansemålene allerede er kraftig redusert. Sammenlignet med gjeldende læreplan, er de formulert mer samlet og overordnet.

Demokrati

– Sier du at departementet bør lære seg demokrati og medborgerskap?

– Ja, faktisk. Demokratiet ­forutsetter at man tar inn medborgernes perspektiv. Ikke bare at de får lov til å delta i en høring.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima