Av jord er vi kommet
Lovene vi vedtar, klarer ikke å forsvare naturen mot vår sult etter hytter, veier og inntekter. Er det på tide å utvide grensene for hva som fortjener vår beskyttelse, respekt og omsorg?
TIL SAK MOT SNUTEBILLER: I 1587 gikk innbyggerne i den franske byen Saint Julien til sak mot en koloni snutebiller, etter at de skjellkledde insektene hadde inntatt bøndenes vingårder. Slike rettssaker var et utslag av en tenkning om naturen som et felles hele – hvor mennesket ikke var over skaperverket, men en del av det.
Krister Kanck
Det kan høres pussig ut, men i dag, ett år etter at Christopher D. Stone døde på et gamlehjem i Los Angeles, har han fremdeles ingen egen Wikipedia-oppføring. Likevel markerer hans forsvar for en utvidelse av naturens rettigheter et vannskille for skoger og elvers juridiske vern, og har påvirket rettspraksisen i så forskjellige land som Ecuador, India, USA og Norge.
Én av forklaringene på at du mest sannsynlig ikke har hørt om ham, er at Stone var for tidlig ute. Hans ideer om juridisk vern av naturvesener ble lenge sett på som perifere, nærmest kuriøse. En annen årsak er at tenkningen hans sterkest har appellert til urfolk, som i det halve århundret som har gått siden artikkelen hans kom ut, er de som har blitt mest direkte rammet av raseringen av naturen.
Men i et land hvor stadig mer villmark flatsprenges for å bygge hytter, og hvor regjeringen vil trappe ned både vernet av skog og strandsonen, er det kanskje på tide at flere av oss prøver å forstå hva han egentlig mente.
