Presten og romankunsten
FORFATTERSKAP: Jeg har mange ganger sittet og skrevet i klostre, og jeg har også mange ganger oppholdt meg i sakristier og andre steder der geistlige samles. Gud bedre hvor mye humor det kan finnes i disse rommene: Befriende latter, slap stick humor, galgenhumor, ja til og med ironi og skadefryd. Prestekjolen kan romme så mangt.
ROMAN: – Det har også vært gledelig for en gammel kristen forfatter å se flere unge prester og teologer som har skrevet romaner de siste årene, og det vekker minner fra egen ungdomstid, skriver Paul Leer-Salvesen.
Takk til Audun Lindholm og Ingrid Ribe-Nyhus som har satt i gang en fruktbar liten sommerdebatt om forholdet mellom teologi og romankunst! Det var befriende lesning etter alle siste ukes uendelige debatter om økonomi og alt annet enn kultur i valgkampen. Det har også vært gledelig for en gammel kristen forfatter å se flere unge prester og teologer som har skrevet romaner de siste årene, og det vekker minner fra egen ungdomstid.
Ingen skjult agenda
Jeg skrev flere ungdomsromaner og voksenromaner på 1980-tallet, samtidig som jeg jobbet deltid som fengselsprest. To av romanene handlet om prester, Fader Petrus fra 1983 og Sen Påske fra 1989. Jeg opplevde å bi tatt svært godt imot i det sekulære kulturlivet, på Gyldendal og i forfatterkretser. Ingen der så ut til å mistenke meg for å ha en skjult agenda som evangelist i romans form. De tok imot bøkene på lik linje med de som på den tiden ble skrevet av alle andre med mer eller mindre normative agendaer. I noen pietistiske kretser ble jeg kritisert for å kunne ha «syndige» innslag i bøkene mine. Sex. Litt banning i et fengsel. En homofil hovedperson.
Bestill abonnement her
KJØP
