Vekkelse eller virkelighetsflukt? 

De siste årene har vi sett flere oppslag, både i Norge og i utlandet, om at unge søker seg til kirken – ikke bare til de konservative frimenighetene, men også til Den norske kirke og andre menigheter. Noen tolker dette som et tegn på vekkelse og sakralisering, mens folkehøgskolene spør retorisk om det kan kalles en virkelighetsflukt. For meg er det et spørsmål om vi virkelig ser en så stor økning i menighetene som det gis inntrykk av. Det er nok også mer sannsynlig å se dette som et uttrykk for noe mer grunnleggende: et større og bredere behov for fellesskap i en tid preget av usikkerhet, der ungdom og unge voksne søker til mange ulike typer fellesskap. 

Selv om tallene viser en viss økning, gir de likevel ikke grunnlag for å forvente en vekkelse.Den katolske kirke rapporterer om rundt 500 innmeldinger de siste årene av unge voksne. Den norske kirke hadde om lag 750 innmeldinger i aldersgruppen 25–34 i 2024. Til sammenligning meldte nesten 1500 unge voksne i samme aldersgruppe seg inn i Human-Etisk Forbund i 2024. Selv om vi tar med mindre frikirkelige menigheter, er bildet likevel klart: Dette er ingen massemobilisering, og det er lite trolig at det er en vekkelse på gang. 

Det argumenteres også innimellom med at kristne stevner og sommerleire har økende tilslutning, men heller ikke disse tallene tyder på en vekkelse. Det er også vanskelig å skulle sammenligne tall og det er nok også grunn til at tro at det er en del overlapp i brukermassen. Hvis vi likevel tar utgangspunkt i Norsk Monitor, hvor 22% av de mellom 15 og 24 i 2022 rapporterte at de trodde på Gud. Dette antyder at det burde være omtrent 121 000 personer i aldersgruppen som tror på Gud, basert på et antall på rundt 55 000 i hvert årskull. At man lykkes bedre med rekrutteringen fra denne gruppen unge voksen er ikke i seg selv et argument for at det foregår en vekkelse blant ikke-religiøse eller annerledes-troende.