En overfladisk og forutsigbar lidelsesfortelling

I sin nye roman Hun er levende. Elises bok skriver Kjersti Annesdatter Skomsvold seg inn i livet til sin oldemor Elise. Skomsvolds tiende bok og åttende roman er tenkt som den første i en kvartett om forfatterens formødre.

Fra anekdoter, spredte kjensgjerninger, personlige tolkninger og en toneangivende kommentar fra en slektning om at Elise var en «fæl heks», spinner Skomsvold en fortelling om kvinnens lodd omkring forrige århundreskifte.

I likhet med Skomsvolds beste roman Monstermenneske (2012) er dette et virkelighetslitterært eksperiment, skrevet frem av en sannhetssøkende fortellerstemme. Men til forskjell fra Monstermenneske, som lykkes på briljant og forbausende vis, selv der den burde feile, er ikke denne boken spesielt vellykket som roman.