Tre soler over verden

Hva skjer om vi en gang skulle oppnå kontakt med intelligente vesener på andre planeter? Vil de utrydde oss eller vil kontakten med dem føre til et sprang i evolusjonen som vil redde oss fra klimakrise og krig? Dette er utgangspunktet for den kinesiske science fiction–romanen Trelegemeproblemet, som inneholder det meste mange forbinder med denne sjangeren: underlige vesener, romreiser og fremtidens teknologi.

Likevel er det ikke sjangertrekkene som er det viktigste med Lius fortelling, men hvordan den fungerer som et prisme for en rekke spørsmål som angår menneskeslektens skjebne.

Parallelle historier

Romanen har to hovedpersoner som eksisterer i to tider.

Den åpner med Ye Wenjie, som er vitne til at hennes far blir drept av to ivrige medlemmer av den røde garde under Maos kulturrevolusjon på sekstitallet. Hun utdanner seg, som sin far, i teoretisk fysikk, men etter å ha blitt beskyldt for å skrive et brev som motarbeider den «progressive» utviklingen plasseres hun til slutt – som straff – på Røde Kyst, en lyttestasjon i indre Mongolia. Her finner hun en måte å sende signaler ut i verdensrommet på som blir fanget opp av en sivilisasjon i et solsystem i Alfa Kentauri: Trisolaris kalles den, siden planeten de bor på omkranses av tre soler.

I vår egen tid følger vi Wang Miao, som jobber med nanoteknologi, og som gradvis blir mer og mer opptatt av et merkelig dataspill som heter Trelegemeproblemet. Ye Wenjies kontakt med fremmed intelligens og Wang Miaos dataspill er, skal det vise seg, nært forbundet: Spillet er nemlig en slags representasjon av den fremmede sivilisasjonens utfordringer.

LEST DENNE? Tor Åge Bringsværd har skrevet bok om å bli gammel. Vi snakker med ham om alt mulig annet.

Uforutsigbare årstider

Plottet i denne romanen er intrikat, men essensen er solene i Trisolaris–sivilisasjonen. De tre himmellegemene fører til at Trisolaris' klima er fullstendig uforutsigbart. Årstidene og døgnet veksler hele tiden. Man får ekstremvær med behagelig sommertemperatur på dagen til en arktisk natt ingen kan overleve. Hvor lenge disse klimaperiodene varer er umulig å forutsi, for gravitasjonen i de tre solene påvirker hverandre på en slik måte at deres gang rundt planeten konstant skifter. Det er dette som fører til «Trelegemeproblemet» tittelen på boka henviser til.

For å pirre nysgjerrigheten litt – og gi et eksempel på hvor pussig denne boka er – kan jeg nevne at innbyggerne i Trisolaris dehydreres og blir tørkede skinnfeller som kan stables på et lager når klimaet er dårlig.

Primært en idéroman

Selv om Trelegemeproblemet er en roman, oppfatter jeg den først og fremst som beholder for en masse spennende ideer. Karakterene er ikke spesielt godt bygget ut og det er åpenbart ikke mellommenneskelige dramaer som opptar forfatter Cixin Liu. Men å påpeke det treffer likevel ikke spikeren helt på hodet, rett og slett fordi det ikke er psykologisk dybde som er det viktige her. Jeg mener med andre ord ikke at dette er noen dårlig roman av den grunn, det er nettopp fortellingen som gir disse ideene substans og liv.

En av ideene er ikke ny, men formuleres fra en spenstig synsvinkel. Nemlig den buddhistiske tanken om at alt liv er like mye verdt. I romanen, som delvis skrives fra dagens Kina og delvis fra Kina under kulturrevolusjonen, blir dette vridd på. Liu gjør det interessant ved å lansere tanken om artskommunisme – at alt liv er like mye verdt.

Miljøproblemenes uløselighet

Trelegemeproblemet utforsker på interessant vis hvordan vi skal forholde oss til miljøproblemene i vår tid. Liu skisserer menneskene som uforbederlige: Uansett hva vi foretar oss vil vi ikke klare å styre unna teknologiens og utviklingens negative fotavtrykk. Hva da om redningen kommer fra en annen sivilisasjon?

Tanken om en fremmed sivilisasjon som våre redningsmenn er kanskje ikke så langt fra kulturrevolusjonens fordreining av Karl Marx’ ideer om kommunisme, antyder forfatteren. Hvordan ideer og blind tro kan fordreie mennesker og føre til de forferdeligste ting blir slik et hovedmotiv i romanen. Hva er kunnskap verdt om vi ikke kan justere den etter hvordan verden fungerer?

LES MER: Poetisk og trykkende om menneskets jordbundne skjebne

Dypt original

Trelegemeproblemet – som er det første bindet i en trilogi – har sine svakheter litterært, men som utgangspunkt for å tenke over vår tids problemer er den et svært fascinerende utgangspunkt. Kan hende forklarer dette også hvorfor science fiction nå har fått en slags renessanse. Et annet eksempel fra nyere tid er Neal Stephensons Seveneves (2015), som undersøker hva menneskene må foreta seg når en asteroide er på vei mot jorden og vil gjøre klimaet her ulevelig.

Greier bøker i denne sjangeren i større grad å diskutere og problematisere aktuelle ideer enn vanlige romaner? Og gjør de det ved å frigjøre seg fra karakterutvikling? Trelegemeproblemet er ihvertfall dypt original gjennom måten det forunderlige universet skapes for å utforske utfordringer jeg sjelden leser om i andre romaner.