Uren–luren–himmelturen

Selv om det har blitt hevdet at science fiction–sjangeren har røtter helt tilbake til cirka år 2000 før Kristus, via tekster som det sumeriske eposet Gilgamesh, regner vi gjerne den britiske forfatteren Herbert George Wells som sjangerens far. Sammen med forfattere som ­Jules Verne og Arthur Conan Doyle, var han en pioner innen retningen som på 1850-tallet ble døpt ­«vitenskapelige romaner».

Med bøker som The Time Machine, The War of the Worlds og The Invisible Man tok han i bruk noen av sjangerens mest kjente, og senere velbrukte motiver. Et av disse motivene kan beskrives som den ukjente andre, et klassisk motiv, hvor for eksempel en konfrontasjon mellom jordboere og romvesener oppstår.

Den ukjente

Slike fortellinger har ofte fokus på personene i fortellingen, for på den måten å si noe om hvem vi er og hvem vi kan risikere å bli i fremtiden. Et relevant premiss i denne sammenheng, er mulighetene science fiction-sjangeren har til å belyse utfordringer i samtidens kultur på en ny måte, ved å plassere disse i fremmede kontekster.

I Sigbjørn Skådens siste roman, Fugl, er det nettopp et slikt «den ukjente andre»-scenario som skisseres. Handlingen er lagt til en ikke altfor fjern fremtid, den utspiller seg hovedsakelig i år 2048 og 2147.

HAR DU LEST DENNE: The Handmaid's Tale utforsker hva makt og avmakt gjør med mennesker

Trykkende

Historien fra 2048 følger Heidrun, mens 2147-handlingen konsentrerer seg om Persiles. Heidrun var del av en gruppe ­pionerer fra jorden som koloniserte den fremmede planeten de døpte «Sedes», senere «Heim» og som etablerte byen «MONTIFRINGILLA». Det var også Heidrun som i sin tid slettet alle digitale spor om den gamle jorden for på den måten å skåne den nyfødte datteren sin fra å vite noe om det livet som ble levd der. Dette gjorde at hun ble utstøtt av sine egne.

Heims ugjestmilde overflate er noe som blir synlig gjennom forfatternes gjentatte metaforbruk. Elven beskrives blant annet som en «rabiat ål», mens solen som stiger knitrer «som en fråde fra djupet», og stormene som herjer «sleiker dalføret i ujamne sveip». At planeten skildres på en måte som nærmest gjør den levende, står i kontrast til hvordan nesten ingenting vokser der. Menneskene på planeten kommuniserer kun gjennom å skrive, og forlater så å si aldri byen. Til sammen skaper Skåden en trykkende stemning, som eskalerer ytterligere når en ny gruppe jordboere uventet ­ankommer planeten i 2147.

LES MER: Science fiction og spisse samfunnsanalyser går opp i en høyere enhet i Sorry to Bother You

Utviklingsjag

I møte med de nyankomne belyser forfatteren blant annet filosofiske begreper som «den andre» og «naturtilstand». Og bokens avsluttende tvist leder tankene i retning av en de mest kjente novellene til science fiction forfatteren Philip K. Dick, «Second Variety», når det går opp for leseren at ikke alle er hva de utgir seg for å være.

Tittelen Fugl er trolig ansporet av menneskets konstante utferds- og frihetsjag. Prisen de betaler for dette viser seg blant annet i måten de kommuniserer på. Talespråk eksisterer ikke på Heim, og innbyggerne er nødt til å kommunisere via dataskjermer. Dette påvirker ikke bare dialogen i boken, som enkelte steder får et noe flatt uttrykk, men er kanskje et spark fra forfatterens side, rettet mot vårt eget skriftspråk som i større og større grad har blitt digitalisert.

Mennesket

Men Fugl sin styrke ligger også i bildet den tegner av mennesket. Selv på en fremmed planet, hvor befolkningen ikke utgjør mer enn en håndfull personer, klarer de ikke å leve i fred med hverandre. Noen vil bestandig ha mer. Hva sier det om oss, om menneskelig utvikling? Har vi egentlig utviklet oss i det hele tatt? I Skådens univers kan svaret synes å være nei.

---

Bok: Roman

• Sigbjørn Skåden
• Fugl
• Cappelen Damm

---