Poetisk og livlig på biblioteket
Klaus Hagerup og Lisa Aisatos Jenta som ville redde bøkene gjennomsyres av en dyp toleranse og et aldri sluknende håp.
Klaus Hagerup forteller på en liketil og slentrende måte, observerer og beskriver tydelig, men gjør seg også nytte av de frie assosiasjonenes forsonlige lys. Dette er noe av det som gjør det så lunt å lese ham, mener vår anmelder.
Alle bøkene som bibliotekene må kaste fordi ingen låner dem – er det ikke fryktelig? Det tenker i hvert fall bibliotekaren og Anna. Anna er en bokelsker. Hun leser alltid og er en av bibliotekets flittigste brukere. Sånn sett har trolig Klaus Hagerup nok en gang skrevet ei bok om seg selv, slik vi har vent oss til å elske ham for. Det kan jo ikke være tvil om at han elsker bøker!
Jenta som ville redde bøkene rommer Hagerups sterke, språklige kvaliteter og blikk for det menneskelige. Han forteller på en liketil og slentrende måte, observerer og beskriver tydelig, men kaster samtidig de frie assosiasjonenes forsonlige lys over påstandene. Dette er noe av det som gjør det så lunt å lese ham. En dyp toleranse og et aldri sluknende håp gjennomsyrer også denne boka, som dessuten har flettet inn en engasjerende spenningstråd.
Opprørende
Bestill abonnement her
KJØP
