Lyset fra øst

Det er ikke underlig å lengte etter en kirke og et kirkeliv der kirken ikke forklares som en «institusjon», men som «et nytt liv». Ortodoksien er antakelig den minst normative form for kristendom, den som minst lar seg oversette i begreper. Den oppfatter seg mer som «den ånd, som bærer en menneskelig væren i troen; en helhet, hvor lære og liv ikke kan atskilles», som teologen Paul Evdokimov sier.

I ortodoksien er ikke teologien et fag blant mange, den angår menneskets gudsforhold, hele dets eksistens, det å være til. For mennesket selv er – som ­Evdokimov sier – «et teologisk sted».

LES OGSÅ: Kan denne musikken passe til lyse sommernetter?

Mer enn ord

Denne «teologien» har sin musikk, og den bærer bønnene lenger enn mange ord. Dette svære kammeret i oss som denne musikken skaper når vi hører den, og som kjennes som en ­renselse i seg selv.

Dette finner vi i en ny innspilling av spenning og stort spenn gjort av St. Ephraim-koret i Budapest – fra gammelslavisk til bysantinsk liturgi til nye, kraftfulle utgaver av de gamle bønnene. Det er som det står i omslaget: «Det synges ikke av gammel vane, men med sjelens kraft – alt hengis i tro og hengivelse.»

Biskop Fülöp Kocsis er sterkt til stede­ her, det er også vår tids «apostel» for den russiske kirkemusikken, den store bassangeren Evgeny Nesterenko. Det er ikke alltid like vellykket, det kan være pinlig, når profilerte verdensberømmelser­ deltar i slike opptak. Men Nesterenko står der som en prest, kanskje er han det også. Det er et nærvær i det som får huden til å prikke.

LES OGSÅ: Fikk kick da hun kjente kreftene i kirkeorgelet

Bartóks folkesanger

St. Ephraim-­koret er først og fremst kjent for sin fordypelse i den ortodokse liturgien og dens toner. Men det er også generelt til stede i den ungarske musikken.

Samtidig med Orientale lumen, gir selskapet ut sin innspilling av Béla Bartóks komplette sanger for mannskor – et must og en sjelden gave for Bartók-entusiaster. Akkurat som Orientale lumen er gjort ­levende ved nøye balanse mellom klokkebønner, gammel liturgi og toner som er kommet til siden, presenteres Bartóks folkesanger sammen med den folkemusikken de er vokst ut av.

Slik står en større verden frem.