Anmeldelser

Max Reger for lyse sommernetter

Komponisten Max Reger er stor i små kretser, mye av verklisten regnes som lite tilgjengelig musikk. Finnes det en Reger for lyse sommernetter?

Bilde 1 av 4

Da Max Reger døde av en uheldig blanding av opium og medisiner for akkurat 100 år siden, var han en omstridt figur, men også omgitt av respekt. Han ble anklaget for å være opphengt i de tre store B-ene (Bach, Beethoven og Brahms), men ble også beskyldt for å forvanske tradisjonen gjennom sine høyst kompliserte verk, som mange ga opp å fortolke. Samtidig er det et faktum av at den nye retningen som oppstod rundt århundreskiftet og brøt med det meste, med Arnold Schönberg i spissen, rettet mye oppmerksomhet mot Regers uttrykk. Det var spenn i den musikalske arven han etterlot, og han pekte også fremover.

LES MER: Norske organister markerer Max Reger

Mange noter

Reger er blitt offer for samme beskyldning som keiser Joseph IIs nokså lettvint skal ha brukt mot Mozarts musikk: – Det blir rett og slett litt for mange noter! – og sannhetsgehalten i sitatet treffer Reger med større tyngde enn Mozart.

Men finnes det en lett tilgjengelig vei inn til Regers udiskutable storhet – noe man kan sette seg ned og la seg forfriske av i lyse sommernetter?

Blant de mange utgivelsene som markerer de hundre årene kom jeg over et lite smykke, rykende fersk, med musikk for én enkelt fiolin – spilt av Ulf Wallin.

Bach viste sin storhet gjennom det enkle, i solosuitene for cello og solosonatene for fiolin. Reger har også gjort sine sonater for fiolin solo, og arven etter Bach er umulig å skjule. (Regers fascinasjon for Bach finnes også i en rekke arrangementer av Bach-kantater for orgel).

Den svenske fiolinisten Ulf Wallin har jobbet seg ufortrødent gjennom Regers musikk for fiolin (utgitt på det tyske selskapet CPO). Sonatene for fiolin og piano med Roland Pöntinen og fiolinkonserten (blant det mest massivt utilnærmelige) med Münchener Rundfunkorchester. Han endte opp med tre solosonater (opus 42), og her er vi i nærheten av noe som passer inn i sommernatten.

LES MER: Wagner-feber i Europa

Solo fiolin

Reger hadde i likhet med Bach evne til å hente frem mye muskler fra en liten fiolin, her flommer musikken ut i Ulf Wallins meget sikre og innovervendte fortolkning. Kanskje veien rundt Regers massive, musikalske arkitektur ligger i å gå inn gjennom den enklest tenkelige instrumenteringen. Ulf Wallin er døråpner, han griper tak i note for note, og gjør døren vid inn til musikken. Her er det luft og pusterom, selv om alvoret aldri helt slipper taket.

Opusliste

Det mest interessante finnes kanskje blant det minst kjente – i Regers store verkliste utenom orgelmusikken. Orgelverkene til Reger lever sitt liv, men de utgjør bare fjerdedelen av hans produksjon. Opuslisten er på beskjedne 147, men bak hvert opusnummer skjuler det seg for eksempel 52 koral-preludier (Opus 67). Og mange komposisjoner mangler opusnummer.

Mye av Regers musikk er kompleks, men ta gjerne veien gjennom det enkleste i instrumentering, kammermusikk for klarinett og piano. Sonatene er nok alt annet enn enkle å spille, men Claudio Conti (klarinett) og Roberta Bambace (klaver) går inn i Regers romantiske og kraftfulle uttrykk med ettertenksomhet og tolkningskraft. Dette er musikk som må tøyles, og det som kommer ut må måles deretter. Ingen nærmer seg Regers kompliserte verden med en bakoverlent og nonchalant holdning. Desto mer komplisert, desto større krav til en klar tanke rundt formidlingen.

Veien til komponistens hjerteblod går ofte gjennom strykekvartettene. Regers seks kvartetter er ikke hverdagskost, den siste komplette innspillingen er fra 1994, med den sveitsiske Berner-kvartetten. Innspillingen står seg, de treffer pulsen selv om blodet flyter tungt. Beethoven svever over vannene her, men den romantiske tyngden og det litt såre uttrykket er Regers eget.

Kirkemusikk

Regers koralkantater er en sjelden blomst i kirkemusikken. En helt ny innspilling med Gewandhauskorene i Leipzig og organist Michael Schönheit er perlen i 100-årsmarkeringen. En skjult skatt der komponisten for en gangs skyld har valgt det enkle; kor og barnekor, to solister, støttet av orgel og noen få strykere. Koralene er de kjente og kjære (Bach har brukt de fleste) og bærekraften er like stor gjennom Regers bearbeidelse. Koralene er forenklet med tanke på gudstjenestebruk, og Reger klarte selvfølgelig ikke å la være å gi orgelet en kommenterende og solistisk rolle. Akkurat det skaper en spennende dynamikk og innspillingen er en messe i seg selv.

Orgel

Mitt første møte med Reger var Iver Kleives innspilling av det mektige orgelverket Inferno (Symfonisk fantasi og fuge, opus 57) i 1988, den står seg fortsatt. Regers orgelmusikk har fortsatt en sentral plass og nå finnes komplette utgivelser (16 CDer) fra både MDG Gold, med Elisabeth Haas (MDG 315 1645-2/Lawo) og Naxos har en box med forskjellige organister. (Naxos 8.501601).

I de mindre formatene møter vi en komponist som ikke er så utilnærmelig som ryktet tilsier. Hans mest kjente orkesterverk er variasjonene over temaer av Mozart, Hiller og Beethoven – kanskje er bindingene til kjente temaer noe som demper kompleksiteten. Norrköping symfoniorkester og dirigent Leif Segerstam har gjort en fin versjon av de kjente orkesterverkene. (Bis 9047/Naxos)

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser