Stemmen innenfra

Astrid Fosvold, anmeldelse@vl.no

Da kurdiskfødte Sara Omar ­debuterte på dansk i november med romanen Dødevaskeren, satte hun samtidig sitt eget liv i fare. Den danske politikeren Naser Khader utga i 1996 boka Ære og skam for å opplyse om kulturelle mønstre i ­muslimske familier. Han har levd med ­politibeskyttelse siden.

De siste årene har flere ­danske forfattere med annen ­etnisk bakgrunn fortalt egne liv i skjønnlitterær form. ­Dødevaskeren til­fører likevel noe nytt. Med to perspektiver, fra Danmark i dag og fra det kurdiske ­om­rådet nordvest i Irak på åttitallet, hevder ­romanen at undertrykkelsesmønstrene fra den gang holdes ved like i Norden i dag og overgår det meste av det «metoo»-avsløringene kan by på.

Men denne ­trakasseringen får ingen avisoverskrifter. Det er heller ikke hverdagskost å bli tatt med innenfor, inn i ­menneskesinnene i en forfulgt befolkningsgruppe, i krigsherjet oppvekstmiljø, av en autentisk 
stemme.

LES MER OM BOKA HER: Mørk fortelling om vold mot kvinner

Traumer

Romanen åpner sterkt med et grufullt æresdrap og en selvmordsbrann før ­handlingen flyttes til sykehussengen på Skejby hospital. ­Scenen er utslag av posttraumatisk stressyndrom hos hoved­personen ­Frmesk, som befinner seg i sengen. Det gjenopplevde setter så mange følelser i sving at situasjonen revner. Sinnsstemningen påvirker virkelighetsorienteringen hennes. Frmesk er svært syk og skrivingen av denne romanen blir en måte å ta kontroll over sine egne traumer på.

Samtidig har fortelleren et tydelig ønske om at hennes stemme skal nå ut for å hjelpe andre kvinner. Hun vil reformere islam innenifra.

Krevende

Sterkt budskapsorienterte skjønnlitterære utgivelser av debutanter kan være problematiske fordi de ikke nødvendigvis er litterært ­vellykkede. Norske Zeshan Shakar valgte­ en smart vri med sin brevroman Tante Ulrikkes vei fra i høst. Danske Yahya Hassan debuterte i 2013 med en helt særegen diktform der prosadiktene er skrevet med versaler. Sara Omar har valgt en tradisjonell romanform, krevende å lykkes med, fordi den er mye brukt og krever avansert litterært håndverk.

Boka har absolutt svakheter. Likevel overbeviser Omar med en uhyre virkningsfull komposisjon og imponerer med en spenningsskapende måte å fortelle på. Romanen er utstyrt med en rolleliste og enkelte av kapittel­åpningene er nesten som scene­anvisninger før handlingene tar til. I tillegg tas leseren inn i et mørkt middelaldersk voldsunivers i flere partier.

Dette er så solid og autentisk fortalt at jeg rett og slett måtte ta lesepauser. Disse fryktinngytende scenene avslører at forbrytelser som drap, voldtekt og lemlestelse og incest holder muslimske kvinner i et jerngrep.

Livsfare

Handlingen veksler mellom den voksne kvinnen ­Frmesk i sengen og Frmesks barndom i Kurdistan. Skjebnebestemt svever hun i livsfare fra dagen da hun trekkes ut av morens liv. Hun reddes så vidt unna å bli kjønnslemlestet av sin egen farmor og settes i pleie av mormoren og morfaren under­ dekke av at de skal besørge ­legebehandlingen den svakelige jenta trenger.

Da romanen forlater henne, henger hun fast i sin imamonkels privatundervisning som sannsynligvis påfører henne de skadene hun ­behandles for i voksen alder. Å forestille seg hva som har foregått i de tjue­åtte ­årene mellom den voksne Frmesk og barnet, som ikke ­omtales i romanen, er for vondt.

Æreskultur

Oppvekstskildringen postulerer at den volden som begås mot kvinner, er dypt forankret i en æreskultur internalisert i troende muslimer – både kvinner og menn. Ja, tanter, bestemødre og andre kvinner er i mange tilfeller de verste bødlene. Menns maktposisjon ­begrunnes med sitater fra Koranen om kvinners renhet og kvinnen som mannens eiendom.

Som den eneste argumenterer morfaren til Frmesk mot de rådende holdningene. Tidligere­ oberst i Saddams hær, med kunnskap og visdom nok til å stå rakrygget opp for kvinners egenverd, liv og rettigheter, utfordrer han de verste rettroende bødlene. Han fremstilles som klok, varm og kunnskapsrik. Motsatt er flertallet av de som undertrykker uopplyste analfabeter – og de ser ned på kunnskap og lærdom. På middelaldersk vis herjer innlærte trossetninger i hodene ­deres. De reduseres til instrumenter for en blind guddom som fører vanvidd og død med seg.

Uten lov og rett

Hatet og uforsonligheten som skildres i Sara Omars univers, er hinsides ­ethvert demokratisk lovregulert samfunn. Her drepes mennesker uten lov og rett, mordere blir hverken forfulgt eller straffet. Kvinner tas av dage av rykte­flommer.

Stemmen til morfaren har fått spire i Frmesk og gjort sitt til at hun kan skrive og formulere sin visjon på vegne av alle muslimske kvinner: «Jeg håber, at du vil tage mine ord til dig, at de vil vise dig vejen helt derind hvor din frihed ligger gemt.» At denne formuleres som skjønnlitteratur, bidrar til at boka vekker og engasjerer oss som leser den følelsesmessig.

Derfor tror jeg at Sara Omar med å skrive nettopp en roman som avslører alvoret og omfanget av kvinneundertrykkelse, kan nå ut til mange og forhåpentligvis bidra til å endre holdninger.