Absolutt ukorrekt

Romanen utkom under dramatiske omstendigheter. Satire­magasinet Charlie Hebdo presenterte Houellebecq på første­siden den dagen terrorister rammet redaksjonen. Romanen har ingen slik dramatikk. Den franske forfatteren har selv sagt det: Det som gjør boka trist, er en slags stemning av resignasjon.

Flerkoneri

En anmelder er ikke i tvil: Houellebecq vil at vi skal se det som en tragedie at det moderne Europa kollapser og erstattes av et muslimsk. ­Romanens hovedperson er littera­turprofessoren Francois som har lagt livets høydepunkter bak seg. Han må konvertere for å beholde sin universitetsstilling. Livet som muslim er ingen tragedie for ham, særlig fordi det gir ham anledning til flerkoneri.

Tom Lotherington er forfatter og oversetter. Han har mottatt Bastianprisen for en tidligere oversettelse. Nå har han for første gang oversatt en roman av Houellebecq. Han mener det først og fremst er Frankrikes samlede politiske elite som rammes av romanens kritikk.

LES OGSÅ: Woody Allen pakker inn et mørkt tema i lyst papir

Knehøner

– Samtlige presidentkandidater og partiledere fremstår som noen knehøner. Det gjelder også far og datter le Pen, sier han med referanse til Nasjonal Fronts ledelse.

Ved valget i 2022 står siste valgomgang mellom høyre­ekstreme Marine le Pen og det fiktive partiet Det Muslimske Brorskap og deres moderate kandidat Mohammed Ben Abbes.

– Det boken sier er at både venstre- og høyresiden heller vil ha et muslimsk styre enn Nasjonal Front. Det tror jeg Houellebecq ser som et tegn på at de ikke vil forsvare vestlige verdier. Han mener sannsynligvis at vestlige verdier vil være bedre ivaretatt med le Pen enn med en muslimsk president.

LES OGSÅ: Amys tidløse musikktalent

Fiendtlighet

Houellebecq er etter tidligere bøker kritisert for å være islamofob.

– Kan boken sies å nøre opp under islamfiendtlighet?

– Nei, hvis den nører opp under­ noe, så er det politikerforakt. Du kan si den er en mild advarsel mot en helt hypotetisk islamisering. Den er paradoksal i den forstand at hovedpersonen mener at en viss islamisering ikke er så galt, men da er vi over i parodien. Det han synes er fint med islam er nemlig flerkoneriet. Han er ungkar og savner både en ansvarsfull kvinne og en elsker­inne. Med flerkoneri kan han få en av hver.

Ingen motstand

– Er det en satire?

– Ja, og den treffer. Den går inn i debatten om islamsk innflytelse­ i Europa med islam som den seirende religionen. Han viser egentlig at katolisismen ikke er et gangbart alternativ. Han prøver ut klosterlivet og finner fort ut at det ikke er noe for ham. Han griper tilbake til middelalderen den gangen Karl Martells hær slo invaderende arabiske tropper. Han trekker en parallell til dagens ­situasjon hvor det ikke finnes­ noen tilsvarende motstand.

– I hvilken grad vil du si dette er en kulturpessimistisk roman?

– I høyeste grad. Houellebecq mener at Europas og kristenhetens tid er forbi. Han ser for seg at en mer vital kultur vil overta, en med større kampdyktighet og vilje til kamp. Det er ikke noe han ønsker, men ser som en realistisk mulighet.

– Franske politikere advarte mot romanen. Er romanen farlig i noen forstand?

– Nei, den avdekker motsetninger som enkelte politikere helst vil holde skjult. Mange ­anser islam som en alvorlig trussel mot vår levemåte. De vil kunne bruke boken og i hvert fall fryde seg over den. Den beskriver en slags borgerkrigstilstand hvor ekstreme høyrekrefter står mot jihadister. Det er ikke en ­situasjon som finnes, men det er noen av Breivik-typen som ønsker seg den.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Slappfisk

Hovedpersonen resignerer, tilpasser seg og ­registrerer bare at hans jødiske venninne emigrerer til Israel. Om den franske eliten er på vei inn i en slik resignasjon, vil ikke Lotherington mene noe om.

– Han er jo også en slags slappfisk og gjør det beste ut av situasjonen.

– Tror du Houellebecq s­kriver romanen i et forsøk på å mobilisere?

– Provosere i hvert fall. Det er ikke noe kampskrift. Det kan oppfattes som en advarsel men også som en slags profeti. Du kan si han maner til 
besinnelse, men jeg tror ikke han ser seg som en profet på den måten. Han vet ikke hva han skal kjempe­ for. Han er kanskje en slags ­nihilist, og ikke minst en provokatør. Jeg ser for meg at han har stor fornøyelse av å erte opp flest mulig. Han er virkelig ikke politisk korrekt.

LES OGSÅ: Nye guidebøker på fire språk for pilegrimsledene

Minoritet

– Flere mener hans bok er fiksjon som kan bli virkelighet – hva tror du om det?

– Jeg tror det kan bli ­økende motsetninger i verste fall, men at en muslimsk presidentkandidat med et muslimsk program kan få makten, er urealistisk. At Frankrike ikke allerede har et islamsk parti som Kristelig Folkeparti, er nesten rart. Det er lite sannsynlig at det får det store flertallet med seg. Det er ikke flere enn 7-8 millioner muslimer i en befolkning på 60.

– Hvordan er det å oversette ham?

– Det er en ren fornøyelse. Det er god flyt i setningene og en kraft og energi i språket som ikke er så vanlig i fransk prosa, sier Lotherington.

LES OGSÅ: Filmbølge i Bagdad