Lyst og lett om mørk moral

Når den selvdestruktive filosofiprofessoren Abe Lucas (Joaquin Phoenix) skal begynne å ­undervise på college, går det et sus gjennom campus. Ikke bare faller den unge collegestudenten Jill (Emma Stone) for den alkoholiserte akademikeren, også kollegaen Rita (Parker Posey) prøver å innynde seg hos den beryktede foreleseren.

LES ANMELDELSEN AV FILMEN OM AMY WINEHOUSE: Amys tidløse musikktalent

Mørk og mystisk

Filosofi er språklig masturbasjon, forteller­ Abe studentene. Han klarer ikke skrive lenger, knapt nok å tenke­, fordi han har mistet livslysten fullstendig. Mannen er selve definisjonen på mørk og mystisk. På en studentfest demonstrerer han prinsippene ved russisk rullett med en ladd pistol, og selv om Jill er sammen med den uskyldsrene og godhjertede Roy (Jamie Blackley), tilbringer hun mer og mer tid sammen med Abe, fordi han er så fascinerende. Hun forsikrer kjæresten om at de bare er venner, men forholdet utvikler seg naturligvis til noe mer.

Når Jill og Abe overhører en samtale fra nabobåsen i en ­diner, der en kvinne forteller at hun ­risikerer å miste barna på grunn av en ufordragelig dommer, får Abe en idé. Hva om han dreper dommeren, og gjennomfører det perfekte mord? Som fremmed har han ingen motiv, og verden vil utvilsomt bli et bedre sted uten dommeren, ifølge Abe selv.

LES ANMELDELSEN AV NORSKE DRYADS: Klisjéer i kø

Forutsigbart

Woody Allens nyeste film er ikke så veldig original. Unge kvinners klisjéfylte dragning mot mystiske, ­eldre menn er forutsigbar, og selv om Joaquin Phoenix er god på å spille­ plaget, alkoholisert mann, kan du fort få følelsen av at denne fortellingen har du sett ganske mange ganger før, kanskje til og med i en Woody Allen-film.

En overforklarende voice-over, der vi kryper inn i hodet til både Jill og Abe, gjør dessuten filmen mer overtydelig enn nødvendig. Og den perfekte forbrytelsen viser seg selvfølgelig å ha sine feil.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Moral

Allen pakker en mørk fortelling om moralske vurderinger inn i en lettbeint fortelling om en ungpikeforelskelse. Filmen er mye lysere enn temaet fortjener, og hvis alvoret hadde fått ­dominere, hadde kanskje ­Irrational Man vært mer interessant. Woody­ Allens filmer er aldri kjedelige, men dette er ikke så mye mer enn en helt grei ­underholdning.