Kultur

Brudgommen diktet bryllupsseremonien

EKTESKAP: Tobias Nordbø håper «verdens første agnostisk-mystiske bryllupsseremoni» kan være med å gi andre par et alternativ som forener kirke og rådhus.

Sankthansdagen i sommer var en dag for historiebøkene. I hvert fall om du spør brudgom Tobias Nordbø.

I en vakker hage på Fjellstrand fikk han sin Nadine Farnes i det han selv beskriver som et «unikt øyeblikk i universets historie».

Noen timer før hadde de to giftet seg i Oslo rådhus.

I sommerhagen feiret de kjærligheten sammen med familie og venner. Da de to gikk gjennom blomsterportalen, var det til Arvo Pärts stille og vakre verk Beatitudes for to strykere og piano. Deretter forklarte presten Marius Handegard Økland hva familie og venner skulle være med på:

«Nå skal de forenes som ektefolk i åndelig forstand. (...) Tobias spurte meg om jeg ville lede denne seremonien, noe jeg sa ja til under tvil»

Bryllup

Tre romaner

Brudgommen og presten har vært venner siden ungdommen. Valget av Økland var opplagt for Nordbø.

– Ingen andre i omgangskretsen har samme patos som ham, forteller Nordbø til Vårt Land.

Åndelig, i Tobias Nordbøs forstand, er å forstå som agnostisk mystisisme. For å komme nærmere det begrepet, viser brudgommen til sitt forfatterskap. Han har gitt ut to bøker på Aschehoug: Hasj og høykultur i 2017 og På gjengrodde turstier i 2019. Den tredje boka holder han på med. Hver for seg gjenspeiler romanene den danske filosofen Søren Kierkegaards tre stadier – det estetiske, det etiske og det religiøse.

– I den tredje romanen vil jeg skape en symbiose mellom tro og ikke-tro. Da kom jeg fram til at symbiosen var den agnostiske mystisismen.

Lenge trodde han det var et begrep han selv hadde myntet. Men så fant han det igjen hos den engelske sci-fi-forfatteren Olaf Stapleton, som blant annet har skrevet The Starmaker.

Tvil og håp forent

Siden Nadine Farnes ikke ville gifte seg i kirken, og han ikke trengte å gifte seg i kirken, var muligheten åpen. Ekteskapsinngåelsen i rådhuset var ikke nok. I tankene på bryllupet smeltet fiksjon og virkelighet sammen.

– Da Nadine fridde, tenkte jeg at jeg ville lage en unik bryllupsseremoni. Og det hadde vært gøy om det var noe litt større, noe litt nær stormannsgalskap. Jeg gifter meg bare en gang og ville ikke være redd for «å blåse i trompetene».

dans

Ideen om den agnostiske mystisismen ligger i bunnen. Tobias ba prestevennen forklare det slik til familie og venner:

«Agnostisismen handler om at vi ikke kan vite noe sikkert, om det transcendente, eller guddommelige. Som Sokrates sa: Det eneste man kan vite, er at man ikke kan vite.

Mystisisme derimot, er en tradisjon som søker etter direkte opplevelser av det guddommelige, gjennom intuisjon, kontemplasjon eller indre opplevelser.

Agnostisk mystisisme forener disse to perspektivene. Agnostisismens tvil og ydmykhet forenes med den mystiske søken etter direkte åndelig erfaring.»

For Tobias var dette rammeverket et fint filosofisk utgangspunkt. Dessuten ville han gi feiringen en tredelt struktur – tre tekster, tre scener og tre sanger. Slik ville han skape en form som kunne brukes av andre som kan fylle den med sitt innhold.

Frie tøyler

– Hvor felles var ideene mellom Nadine og deg?

– Hun lot meg kjøre på. Jeg er jo kunstner. Så lenge hun kunne lese og godkjenne etterpå, hadde jeg frie tøyler.

Både prestevennen og skuespillerne fikk frihet til å kutte i tekstene og til en viss grad gjøre dem til sine egne.

– Hvor mye brudgom klarte du å være oppi dette?

– Jeg hadde regi på teksten, men etter at jeg hadde gitt teksten til alle involverte, lot jeg Marius være regissør. Jeg hadde aldri sett alt satt sammen før i selve seremonien.

– Så hvor mye brudgom var du?

– Jeg satt jo der og grein. Jeg var absolutt veldig i øyeblikket som en deltaker heller enn en skaper. Og så gikk det over all forventning, sømløst og vakkert.

Deler gjerne seremonien

– Tilbake til stormannsgalskapen din. Enhver hendelse kan ses som unik, og kanskje særlig en ekteskapsinngåelse. Men du kaller seansen «en enestående hendelse i universets historie». Du var ikke redd for å redusere noe som er enestående i seg selv?

– Jeg tenker at alle øyeblikk er unike i universets historie. Jeg har jobbet med humor og har vært ironisk i mange år. Men denne bryllupsseremonien ville jeg lage så ektefølt jeg kunne. Og selv om seremonien var seriøs og ektefølt, var den også fin og humoristisk.

– Du har ambisjoner om at seremonien skal kunne leve videre. Hvordan ser du for deg å formidle ideene til andre?

– Blant annet ved å stille opp i dette intervjuet. For jeg tenker at dette er egentlig en seremoni og en struktur som kan bli fylt med mye forskjellig. Tre scener, tre låter og tre dikt. Jeg har laget et første eksempel. Så er det opp til andre folk å fylle den med hva de vil.

Seansen ble også filmet av venner som er profesjonelle filmfolk.

– Det er et minne for livet for oss, men også for å kunne dokumentere denne unike hendelsen i universets historie.

– Når vi snart kan lese din trilogi, vil da bryllupsfilmen egentlig inngå i trilogien?

– Nei, men den agnostiske mystisismen kommer til å dukke opp i den siste romanen. Men bryllupsseremonien er en forgrening av det jeg har jobbet med i romanen, svarer Nordbø.


---

Bryllup

  • 24. juni 2023 giftet Nadine Farnes og Tobias Nordbø seg.
  • Etterpå ble kjærligheten ble feiret med bryllupsseremoni på Fjellstrand, Nesodden.
  • Seremonileder var vennen og presten Marius Handegard Økland.
  • Brudgommen beskriver seremonien som «verdens første agnostisk-mystiske bryllupsseremoni».

---

Ville trå forsiktig

Presten og vennen Marius Handegard Økland tenkte seg godt om før han sa ja til vennens forespørsel.

– Hvilke betenkeligheter hadde du?

– Når man er prest og skal gjøre noe utenfor kirkerommet, må man være forsiktig. Jeg var i tvil om det var riktig. Det avgjørende var at det ikke var en egenkomponert vielse eller en forbønnshandling. Så lenge jeg gjør det som en privatperson, og ikke noen av det er i strid med kristen tro, og heller ikke et forsøk på å kopiere noen kirkelig handling, var det greit for meg. I kirkelig forstand var det ingenting.

– Hvilke reaksjoner har du fått?

– Veldig positive. Det var mange kirkegjengere til stede som syntes det var en fin måte å gjøre det på. Jeg er prest i Den norske kirke og vier mennesker der. Nøkkelen for meg er at dette ikke var en vielse.

– Hva tenker du om at Nordbø ønsker at dette skal være et alternativ til kirke og rådhus og ga det en liturgisk oppbygning?

– Det utga seg ikke for å være en vigselshandling. Enhver seremoni vil ha sin kjøreplan eller liturgi. Tredelingen var unik, og ikke kirkelignende, svarer Økland.

– I seremonien sier du: «Nå skal de forenes som ektefolk i åndelig forstand.» Når presten sier det, er det naturlig å tenke i kirkelig forstand. Hva er din kommentar til det?

Hele innledningen bærer preg av at brudgommen er meget interessert i et fenomen som er fremmed for «folk flest». Dette preget min måte å snakke på, og jeg tror det ble tydelig at det som her presenteres er brudgommens tanker. Det samme tenker jeg gjelder for nevnte setning. Den beskriver hvordan brudgommen selv tenker om det som er i ferd med å skje. Men denne setningen kunne allikevel med fordel vært droppet, svarer Økland.


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur