Fint, men fremmed

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det som etter sigende er verdens første agnostisk-mystiske bryllupsseremoni fant i sommer sted i en hage på Nesodden. Prest Marius Handegard Økland ledet stunden etter oppdrag fra venn og brudgom Tobias Nordbø, som var hjernen bak det hele.

Alt som skjer i historien er strengt tatt nytt, men antakelig har det tidligere og andre steder blitt arrangert ganske mange spirituelle vielser som ikke er religiøse. Mange mennesker i verden bekjenner seg ikke til noen religion, men har like fullt en sterk åndelig dimensjon i livet. Det er ikke til å undres på at disse ønsker en ramme rundt sine store dager som gjenspeiler deres livssyn og livsholdning.

Inkluderende og ekskluderende

I tillegg kan generell spiritualitet oppleves inkluderende for mange. Det kan skapes rom for mange ulike trosposisjoner i samme seremoni dersom man ikke er så streng på grensedragningene mellom religion og ikke-religion. Det at to som gifter seg har forskjellige livssyn er et fenomen som ikke kommer til å avta i fremtiden, for ikke å snakke om gjestenes holdning til det transcendente.

For andre er en åpen spiritualitet en provokasjon, fordi det ikke er rom for å holde nettopp én tro som sann. På samme måte som en julefeiring uten Jesus-barn ikke er nøytral og inkluderende for alle, er ikke en agnostisk-mystisk vielse det heller. Dette er alle livssynsmøters ømme tå.

Er en prest seremonimester for ikke-kristne bryllupsriter, kan det slå beina under prestens arbeid i arbeidstiden

—  Vårt Land

Ikke kirkelig

I den tiden vi lever i er det positivt at ulike personer og grupper kan utforme ritualer som passer deres livssyn. En seanse i rådhuset er ikke alltid like høytidelig som for eksempel en kirkevielse, og å gifte seg i kirken bare på grunn av at det ikke finnes bedre alternativer, er ikke en situasjon Den norske kirke eller andre kirker bør ønske seg.

Selv om det ikke er noe galt i å arrangere en seremoni etter eget hjerte, betyr ikke det at prester eller pastorer fra kristne kirkesamfunn bør forrette. En prest er prest også utenom arbeidstid. Er en prest seremonimester for ikke-kristne bryllupsriter, kan det slå beina under prestens arbeid i arbeidstiden. Den norske kirke skal favne vidt, men bør ikke være aktør i ikke-kristne riter når det finnes kristne riter.