Kultur

Så mange millioner har musiker-strid kostet Ishavskatedralen

MUSIKK: Ishavskatedralen ville ikke gi musikere fast jobb, og tapte i retten. Det har blitt dyrt – og advokatutgiftene øker ytterligere når pensjonsspørsmålet om kort tid skal opp i Høyesterett.

4,5 millioner kroner. Det er summen som Tromsøysund menighet til nå har brukt på advokat og ekstern bistand for å håndtere kravet om fast jobb fra 12 musikere.

Musikerne har vært oppdragstakere hos sognet i forbindelse med midnattskonsertene som holdes for Hurtigrute-turistene i Ishavskatedralen, et kjent landemerke i Tromsø.

I september 2022 fikk en av musikerne, Harald Bakkeby Moe, medhold i lagmannsretten i at han hadde krav på fast ansettelse.

Pågående forhandlinger

Høyesterett avviste anken når det gjaldt ansettelsesspørsmålet, og dommen fra lagmannsretten er nå rettskraftig. I vår ble det kjent at menigheten vedtok å legge ned konsertserien, og dermed ble Bakkeby Moe oppsagt.

Både menigheten og Creo bekrefter nå at det pågår forhandlinger om situasjonen for de elleve andre musikerne.

– Vi er nå i en prosess hvor vi snakker med menigheten om arbeidsforholdet og etterbetalingskravene. Etter vår mening, er de øvrige musikerne å anse som faste ansatte, da vurderingskriteriene som lagmannsretten la til grunn i Bakkeby Moes sak er identiske for de øvrige musikerne, sier advokatfullmektig i Creo, Espen A. Eldøy.

---

Dette er saken

---

Betaler med turistinntekter

Oddgeir Stenersen, fungerende daglig leder i Tromsøysund menighet, sier arbeidsgiver til nå har brukt 4,5 millioner på advokat og ekstern bistand.

– Det er store beløp det dreier seg om dette, og vi prøver så godt vi kan å skjerme det menighetsbyggende arbeidet. Vi har en del turistinntekter, som vi har brukt på dette, men når vi nå måtte legge ned konsertserien, betyr det også bortfall av fremtidige inntekter, sier Stenersen.

Inkludert i summen, er også Stenersens egen stilling. Som tidligere stiftsdirektør i Nord-Hålogaland bispedømme, ble han hentet inn fra pensjonisttilværelsen for å bistå i forbindelse med rettssaken.

Til Høyesterett i august

Creo har i hovedsak benyttet internadvokater, og kan ikke på stående fot gi et kostnadsanslag for saken som helhet. Men i Lagmannsretten ble arbeidsgiver dømt til å betale Creos/Bakkeby Moes sakskostnader på 950.000.

Kostnadene vil øke for begge parter når pensjonsspørsmålet skal opp i Høyesterett i august.

Spørsmålet som skal avgjøres, dreier seg om tidspunktet for når Bakkeby Moe skal regnes for innmeldt i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning. Lagmannsretten landet på at innmeldingen må gå tilbake til 2013, det vil si tilbake til det tidspunktet da han etter rettens mening ble ansatt. Arbeidsgiver mener imidlertid at foreldelseslovens frister må legges til grunn, slik at pensjonskravet for perioden frem til 2018 er foreldet.

– Spørsmålet har ikke vært prøvd i Høyesterett tidligere, og en avklaring vil kunne få betydning for langt flere enn Bakkeby Moe, sier LO-advokat Lars Christian Fjeldstad som fører saken for Creo.

– Vi håper selvfølgelig at saken går i vårt favør. Dette er en prinsipiell sak, og vi vet at mange følger den med argusøyne, sier Oddgeir Stenersen.

Lovendring rundt hjørnet

Creo forteller at de i løpet av de siste månedene har fått flere henvendelser om Bakkeby Moe-saken. Til nyttår trer dessuten en lovendring i arbeidsmiljøloven i kraft, som innebærer at det er arbeidsgiver som må dokumentere at noen ikke er ansatt.

Dette gjør at flere oppdragsgivere har begynt å rydde opp i tilknytningsforholdene, sier Espen A. Eldøy i Creo.

– Dommen har også skapt større bevissthet blant kulturarbeidere som ser at de står i samme situasjon, at de skulle vært ansatt, og har dermed har gått glipp av sosiale rettigheter, feriepenger og pensjonsinnbetalinger i alle år.

Eldøy bekrefter at Creo jobber med flere lignende saker, hvor store kulturarrangører har klassifisert kunstnere som oppdragstakere.

– Vil flere saker gå til retten?

– Jeg ser ikke bort fra det. Men vi håper at oppdragsgiver og arbeidsgiver forstår hva dagens rettslige status er, og forstår at det i tilfeller av feilklassifisering vil koste dem mye mer å gå i retten, enn å etterbetale kravene som kulturarbeiderne har.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Mer fra: Kultur