Påske og pasjon for siste gang

For trettende og siste gang leser i dag forfattere sine tekster – i regi av det kirkelige kulturprogrammet Påske og pasjon – i Mariakirkeruinen i Middelalderparken, Gamle Oslo.

Knut Erik Tveit har vært primus motor helt siden starten. Han er kulturrådgiver i Oslo bispedømme. Selv akter han ikke engang å forsøke å oppsummere hva som er oppnådd.

– Hvis det finnes et svar på det spørsmålet, finnes det eventuelt i tekstene. De vil være tilgjengelig for ettertida gjennom Nasjonalbiblioteket. Svaret finnes delvis i leserne. En annen del av svaret som heller ikke kan spores, er hva tekstene har gjort med forfatterne og deres penn, sier Tveit.

Åndelig arkeologi

På nettstedet Påske og pasjon kan man finne de 149 skjønnlitterære tekstene som er produsert fra 2012 og fram til 2022.

Hver februar siden 2012 har Tveit sendt en sms til utvalgte forfattere, flere av dem debutanter. Knapt noen har sagt nei til å være med.

Før de skriver er de utfordret til å lese Markusevangeliet og til å besøke et sted i Oslo der evangeliet har samlet mennesker helt tilbake fra starten- Gamle Aker kirke, Mariakirkeruinene og til klosteret på Hovedøya.

– Jeg pleier å si til forfatterne at jeg tenker på det som en form for åndelig arkeologi, forteller Knut Erik Tveit.

Når prosjektet nå opphører to år tidligere enn planlagt, skyldes det konserveringsarbeid ved klosterruinene på Hovedøya. Tveit har prøvd, men ikke funnet noe annet sted med de riktige kvalitetene.

– Jeg oppsøkte ruinen i Maridalen, men med veien tett inntil, har ikke stedet den stillheten som prosjektet trenger. Gamle Aker, Mariakirkeruinen og klosterruinen har noe unikt ved seg som gjør det mulig å utforske de stedene helt og fullt over tid. Jeg har ikke funnet et annet sted som kan matche det, forteller Tveit.

48 tekster

Gamle Aker kirke «fødte» 48 tekster. Da var tida inne for å velge Mariakirkeruinen og så Hovedøya. Selv om det nå er slutt av rent prosaiske grunner, er ikke Knut Erik Tveit uberørt av det.

– Det er en liten sorg over at det ikke blir noe de to siste årene, fordi det er en rikdom forbundet ved det. Det vil være 24 tekster som ikke blir skrevet, sier Tveit.

Forfatter og prest Elisabeth Thorsen har vært involvert, og har også fulgt med fra første årgang.

– Som konsept har Påske og pasjon knyttet bånd mellom den frie kunsten og kirkens mange uttrykksformer på en måte som har gjort meg glad. Et mangfold av fortolkninger er gyldiggjort, og påske- og pasjonstidens potensielt dype eksistensielle innhold har fått lys på seg fra mange kanter, sier hun, og legger til:

– Konseptet viser oss hvordan kristendommen lever i litteraturen og teatret, men også hvordan kirkens budskap blir levende på nye måter gjennom kunstnerens blikk.

– En ære å bli med

I år er det gjennom disse forfatternes blikk vi er med til Mariakirkens ruiner: M. Seppola Simonsen, Maria Dorothea Schrattenholz, Håvard Rem og Ellen Mari Thelle. Sistnevnte er med for første gang og visste ikke helt hva hun gikk til.

– Men jeg kjenner flere av forfatterne som har deltatt, og de har snakket om hvor fint det er. For meg er det en ære å bli spurt om å være med, sier Thelle.

Sammen med Knut Erik Tveit har hun gått pilegrimsveien fra Ekeberg ned til ruinene etter Mariakirka. Hun satte pris på både strukturen og friheten i opplegget.

– Jeg likte de tydelige rammene – gå turen, oppleve kirkeruinen, lese Markus – men hva du skriver, er helt fritt. Jeg gjorde alt på samme dag, forteller hun.

Thelle kommer fra en familie som hun betegner som full av teologer.

– Men selv tror jeg ikke så veldig. Jeg har lyst til å tro en gang, men fornuften setter noen sperrer. Noen av mine spørsmål kunne jeg stille i teksten jeg skrev. Nå gleder jeg meg til selve opplesningen, sier hun.

[ Anmeldelse: «Brenner deler dikt» handler aller mest om programleder Hans Olav Brenner ]

Stor frihet

Også forfatter Aina Villanger har gitt uttrykk for hvor avgjørende friheten er.

– Vi kan i prinsippet skrive religionskritiske tekster. Det er en uvanlig raus prosess som er basert på stor tillit til forfatterne. Det gir skaperglede og åpenhet, sa Villanger til Vårt Land i fjor.

Da lyrikeren Steinar Opstad var med til ruinen av Mariakirken, fikk han en sjelden opplevelse av at et dikt så å si ble til på stedet. Det andre diktet han skrev, «Død uten ende», ble til etterkant.

– Diktet tar for seg følelsen av å bli ivaretatt der jeg satt i Mariakirkens skjød. Jeg så for meg at jeg engang hadde vært et hittebarn som ble funnet der, slik vi vel alle kan føle oss som hittebarn innimellom, uten forankring, svevende og rotløse, fortalte han til Vårt Land.

Inger Bråtveit sa det slik: – Å bli kalt ut til dette løfter blikket mot enn større eksistensiell himmel, og jeg vet ikke om jeg som forfatter hadde skrevet om Mariakirkeruinen på egen hånd om ikke jeg var blitt vist kirkeruinen, sier hun.

[ Disse forfatterne takket nei til opprop mot oljeleting ]

I berøring med en annen tid

Gjennom Påske og pasjon har Knut Erik Tveit kommet tett på 88 forfattere.

– Det synes som det har betydd noe vesentlig for dem, også som skapende forfattere. Det har gitt dem en mulighet til å gå i møte med noe de ellers ikke ville ha gått i møte med. Det handler ikke minst om Markus-evangeliet. Det unike ved Markus, er at det er så knapt i formen, nesten uten adjektiver og utbroderinger. Det gir stor plass til de som skal lytte eller lese til å skape bilde. Det betyr også at det gir plass til forfatterens penn, tror Tveit.

Han har også gått sammen med forfatterne inn på sporene etter det eldste kirkelivet.

– Vi har beveget oss rolig, stanset opp og tatt innover oss et sted som har vært der i uminnelige tider. Det gir muligheten til å komme i berøringen med en annen tid; en trekirke fra slutten av 1000-tallet, klosteret fra 1147. Historien på begge disse stedene går fram i mer enn henholdsvis 500 og 400 år. Det er dimensjoner forfatterne kjenner på, at dette også er deres by. Nå er byen blitt litt annerledes for meg, har flere sagt.

---

Påske og pasjon

• Mariakirkeruinen i Gamle Oslo.
• Urframføringer av fire skjønnlitterære tekster – om stedet Mariakirkeruinen og situasjonen Påskeaften – lørdag 8. april.
• Med forfatterne M. Seppola Simonsen, Maria Dorothea Schrattenholz, Håvard Rem og Ellen Mari Thelle.

---