«Vi krever at all ny leting etter olje og gass på norsk sokkel stanses umiddelbart».
Det er det glassklare budskapet i et opprop signert av 159 norske forfattere publisert av Aftenposten. Navn som Karl Ove Knausgård, Maja Lunde, Ingvild Rishøi, Ole Robert Sunde og Gro Dahle er blant de mest kjente signaturene.
Til tross for at en stor gruppe forfattere har gått sammen om oppropet, glimrer flere av de mest markante forfatterne med sitt fravær. Eksempelvis er verken Vigdis Hjorth, Dag Solstad eller Jan Kjærstads navn er å finne på listen.
– Når jeg skriver under på sånne opprop, blir jeg ofte oppringt av journalister. Og sånn skal det være. Men jeg synes man må kunne stå inne for det man signerer på, og det gjør at jeg vegrer meg litt, sier Olaug Nilssen, som også er blant forfatterne som ikke har skrevet under.
Forfatteren synes det er bra at slike skriftlige oppfordringer får oppmerksomhet. Nettopp derfor er hun ekstra påpasselig med egen signatur.
– Akkurat når det gjelder miljøsaken føler jeg ikke at jeg har god nok kompetanse. Jeg blir flau hvis jeg ikke har kontroll på det jeg fronter. Et opprop er som en plakat. Du kan ikke holde oppe en plakat hvis du ikke vet rekkevidden av hva den sier.
Jeg blir flau hvis jeg ikke har kontroll på det jeg fronter
— Olaug Nilssen, forfatter
[ Klimaaktivisten Aurora sang på Equinors 50-årsfest ]
Forfattere versus gjennomsnittsmennesket
Og Olaug Nilssen snakker av erfaring. Da Klassekampen i 2018 trykket et opprop som krevde at «den skandaløse kneblingen av Julian Assange må ta slutt», var den prisvinnende forfatteren blant dem som slo i bordet. Det gjorde også en rekke andre forfatterkolleger. I etterkant ble oppropet kritisert for å hoppe bukk over noen av de problematiske sidene ved den australske WikiLeaks-varsleren.
– Da kjente jeg i ettertid at jeg ikke kunne argumentere for det. Jeg kunne ikke gå inn i en debatt der det ble diskutert flere aspekter enn akkurat det prinsipielle, sier Nilssen.
– Hvilken betydning har det at en gruppe forfattere står samlet om et opprop?
– Jeg synes generelt det er bra at forfattere engasjerer seg i aktuelle saker. Det er jeg veldig, veldig for. Det er ikke det at kunstnere og intellektuelle vet mer enn gjennomsnittspersonen, men det å kunne språkliggjøre felles problemer og erfaringer er bra.
[ Litteraturkritiker Jan Askelund ga terningkast 6 til bok han selv hylles i ]
– Pinlig lokalt
De 159 forfatterne bak oppropet mener Norge må utøve global solidaritet og ta hensyn til fremtidige generasjoner. «Å lete etter nye olje- og gassressurser når det allerede finnes syv ganger mer enn vi kan bruke, er ikke bare en økologisk forbrytelse mot fremtidige generasjoner. Det vil også innebære en betydelig økonomisk risiko for den norske staten», begrunner de.
I 2021 skrev forfatter Øystein Stene tre lange essays om klimakrisen i Aftenposten. Likevel var det aldri aktuelt å bli med på oppropet.
– Det er superbra at norske forfattere engasjerer seg i klimakrise, men jeg sliter med sånne populistiske forfatteropprop. Både fordi jeg verken tror forfattere generelt vet så mye mer om saken, men også fordi det oppleves pinlig lokalt og perspektivløst. Krisen er kompleks og global, og for min del vil jeg heller bruke forfatterenergien min på å si noe om akkurat det, mener Stene.
Oppropets initiativtaker Ingvild Burkey bemerker at teksten, som også er publisert på Forfatterforeningens nettside, lenker til fagrapporter fra både International Institute of Sustainable Development og Norges institusjon for menneskerettigheter. Hun ber Stene lese både disse og fotnotene.
– Deretter må han gjerne forklare hva som er «populistisk» og «pinlig lokalt og perspektivløst» i dette oppropet. Jeg er verken vitenskapskvinne eller forsker, men som forfatter er jeg absolutt i stand til å lese og forstå godt formidlet vitenskap, innvender Burkey.
Øystein Stene mener det er en selvfølgelighet at Norge må fase ut olje og stoppe leting.
– Men vi har langt mer presserende klimaspørsmål, som hvordan skaffe energi nok til Nigeria, Mali og Bangladesh, som trenger enorme mengder for å komme seg ut av fattigdom og klare seg gjennom klimaendringene. Så for å være presis: Problemet med oppropet for meg er at det ikke er tilstrekkelig fremoverlent eller bidrar med noe nytt, men bare skriver seg inn i en litt for nærsynt og polarisert debatt.
Vi har langt mer presserende klimaspørsmål
— Øystein Stene, forfatter
[ Salmedikter Sindre Skeie mener kirken vegrer seg for å ta i klimakrisen ]
Tause ledere
Heidi Marie Kriznik, leder av Forfatterforeningen, forteller at foreningen sentralt sendte ut oppropet til alle dets 730 medlemmer. På det nylige årsmøtet ble det også stemt over et forslag om at foreningen skulle stille seg bak oppropet. Blant de 90 deltakerne på årsmøtet, stemte 25 forfattere for. Ti stemte blankt.
– Jeg tror ingen av dem som stemte imot er klimafornektere. Mange støttet engasjementet, men var opptatt av at foreningen ikke skal bli politisert, sier Kriznik.
Årsmøte-forslaget ble gjort om til et opprop, som Forfatterforeningen sendte ut til alle sine medlemmer. Kriznik synes det er viktig at forfatterne engasjerer seg. Selv om hun som leder og representant for alle, ikke ville signere, ville hun være behjelpelig med å sende ut teksten til signering.
Initiativtaker Ingvild Burkey håper oppropet kan bidra til å bygge momentum for en sak som har «avgjørende betydning for Norge, befolkningen, samfunnsøkonomien og verdens klima og natur».
– Og at summen av mange store og små initiativer, som dette, på relativt kort sikt skaper et press i offentligheten og blant velgerne. Nok til at regjeringen og majoriteten av partiene på Stortinget innser at vi må snu kurs nå og sette alt inn for å få til en reell grønn omstilling.
---
Forfatterforeningen
- Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Foreningen ble etablert i 1893 og har som formål å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser.
- Foreningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer.
- Heidi Marie Kriznik har vært foreningens leder de siste seks årene. 1. juni 2023 overtar Brynjulf Jung Tjønn som leder.
Kilde: Den norske Forfatterforening
---
Støtter ikke
Da 33 forfattere gikk ut i VG i forkant av stortingsvalget i 2021, og oppfordret velgerene til å gi sin stemme «til et av partiene som er på lag med naturen», var Ingar Johnsrud blant dem. Samtidig som krimforfatteren mener klimakrisen er «den største utfordringen vi står overfor», kan han ikke stille seg bak årets opprop.
– I dette oppropet krever man at all ny leting etter olje og gass på norsk sokkel skal stanses umiddelbart. Etter en vinter med skyhøye strømpriser, etter 400 dager med krig i Ukraina, hvor Putin har gjort olje og gass til et våpen, framstår et slikt krav for meg som virkelighetsfjernt, skriver han i en e-post til Vårt Land og fortsetter:
– Norge bør avvikle produksjon og letingen etter gass og olje så snart det lar seg gjøre. Men vi kan ikke ignorere at verden rundt oss er blitt langt mer utrygg, og langt mer uforutsigbar, enn for bare for noen år tilbake.
[ Se oversikt: Så mange klikket på NRKs bokanmeldelser ]
Leser ikke e-post
Til tross for at fire av fem medlemmer i Forfatterforeningen ikke har signert oppropet, er det lite motstand å spore. Vårt Land har kontaktet et tyvetalls medlemmer som glimrer med sitt fravær. Majoriteten av dem som har svart, begrunner deres fravær ikke med politisk motvilje, men med et distré forhold til e-post: «Har ikke sjekket så ofte i 2023», «dette har gått meg hus forbi», «har koblet meg av verden», «skriver roman for harde livet».
– Det er vel sånn at forfattere er bedre til å ha visjoner enn å sjekke e-posten sin, sier Maria Kjos Fonn.
Den prisvinnende forfatteren er blant dem som har mottatt e-posten, men som hadde signert om hun hadde fått den med seg.
– Det er så presserende nå at det er på tide å legge til rette for en grønn omstilling. Og vi har ressursene som trengs. Et opprop endrer ingen ting, men det kan være et av mange viktige signaler.
[ Han tror åndelig revolusjon kan bremse naturtapet ]
