Står i veien for diktene

Poesien er en sjanger med mange kvaliteter, den kan tale til mennesker i alle livssituasjoner, enten det er sorger eller glede. Dikt kan fylle kroppen med yr lykke eller deilig ettertenksomhet. Noen dikt tar vi med videre, de vokser på å bli lest i stadig nye livsomstendigheter. De får en bruksverdi, livet ville vært fattigere uten.

Noen liker å dele dikt. Andre synes det er kleint. Å ville nå en venn eller kjæreste med et dikt er gjerne forbundet med en viss spenning eller sårbarhet: Liker du det? Treffer dette deg? Å dele kan minne om å gi en gave. En gave kan være et forsøk på å se den andre.

Det er Brenner som skal formidles

I NRKs nye podkast, Brenner deler dikt, er tanken å skape et fellesskap ved å dele. Dessverre synes intensjonen også å være en annen, litt mindre høyverdig. Det er personen Hans Olav Brenner som skal brandes. I tråd med en stadig mer utbredt norm i NRK anses programlederen å være viktigere enn emnet. Formidleren stiller seg skamløst i veien for diktet som skal formidles. Eller heller, det som skal formidles er Brenner.

I tråd med en stadig mer utbredt norm i NRK anses programlederen å være viktigere enn emnet

—  Espen Stueland

I de tre første episodene har Brenner invitert en halvkjendis, en skuespiller og en journalist. De har lest Johann Grip, André Bjerke og Stein Mehren, men bare i et av programmene har det vært en merkbar nysgjerrighet på selve diktet. Den første episoden handler om Grips dikt Hentet. I jakten på første gjest har Brenner lett i gangene utenfor kontoret sitt. Han fant Live Nelvik.

Nelvik og poesi er ingen opplagt kombinasjon, kan hun selv bekrefte. Hun er småbarnsmor og bruker fritiden på Netflix. Brenner vil se om han kan skvise ut noen STORE FØLELSER av henne. Han leser Grip, og hun utbryter: «Uff, det er litt sånn perspektiv på henting.» Hun utdyper: «Det er helt sykt, det er copy paste virkeligheten.» Hun vil «sette det litt i perspektiv» og forteller at ikke alle barn slipper det de har i hendene, for de har det ikke så bra hjemme. Brenner forteller om da han gikk i barnehage, deretter forteller Nelvik om sin barndom. Hun er ikke lei å be. De snakker med nostalgi.

Skravler om seg selv

Tiden går. Det sklir ut. Langt om lenge blir det snakk om diktets avslutning. Brenner avslører: «det er dit jeg ville ha deg». Han begynner å oppsummere diktet, Nelvik avbryter, hun er ikke ferdig med å snakke om seg selv. Tiden går. Brenner må pushe ganske kraftig før Nelvik får litt kontakt med diktet. Etter hvert forstår hun det som for de fleste vil være åpenbart, at diktet handler om døden. Så blir hun trist og Brenner ser sitt snitt: «Er ikke det fint, da?» Hun henter seg inn og fortsetter å skravle om seg selv.

Opplesingen har fått en musikalsk innpakning: vemodig klokkespill. Unnskyld, men jeg brast i høy latter. Dypt inni Nordmarka med akk så vemodig klokkespill på øret måtte jeg le. Unnskyld rev! Unnskyld tretåspett!

En fin ting er at hvert dikt leses to ganger. Brenner leser diktet uten å legge inn følelser, det mangler nerve. Første episoden avslutter med en teaser: «Hvis du har lyst til å høre hva som skjer når jeg pirker borti min egen historie som diktdeler, kan du høre en ny episode med en gang.»

Diktet er et gissel

I neste episode skal Hans Olav Brenner mimre med en kompis, skuespilleren Mattis Herman Nyquist. En tredjedel av episoden går før vi får høre episodens dikt, «Sten mot ruten: Dikt i natten» av Bjerke. Diktet handler om hans glede ved å oppdage – og dele – litteratur med sin unge fetter, Jens Bjørneboe.

Episoden er en grundig forspilt mulighet til å gå inn i diktet. I stedet har man klippet inn både Brenners forsøk på å nå sin tidligere venn på mobil, og at Nyquist anklager Brenner for å ha forsømt vennskapet. Når Nyquist på et tidspunkt bli amper, ler Brenner avvisende. Han gjengir produsenten som forteller ham på øret at «dette er menneskelig». De bruker Nyquist til å få frem Brenners historie. Diktet er et gissel.

NRK sliter med poesien

I tredje episode er gjesten Lara Rashid. Hun og søsteren var på Utøya 22. juli, søsteren ble drept. I begravelsen leste hun Mehrens dikt «Jeg holder ditt hode». Hun nærmer seg diktet både med kritisk refleksjon og nysgjerrighet. Forholdet til søsteren spiller med når hun forteller om hva hun legger i diktet, og hun snakker fint om å øve på diktet sammen med Åsleik Engmark. Rashid er en man vil lytte til. Hun problematiserer på en moden måte sitt ambivalente forhold til åndeligheten hos Mehren.

[ Sigmund Jakobsen vant den første debutantprisen – så sluttet han å skrive bøker ]

Det er ingen tvil om at NRK sliter med poesien. Forhåpentligvis gjør ikke alle gjestene det. Problemet vil vedvare så lenge Brenner forholder seg til diktene som om de var rent innhold. Han bryr seg lite om at poesien er formgitt språk, som skiller den fra andre sjangre og fra dagligspråket. Dette gjelder all poesi. Kanskje er ikke virkemidlene alltid like hørbare/synlige, men ordene har virkninger med en grunn.

Brenner bruker «innholdet» for å fyre opp en samtale om seg selv og gjesten. Han fremstår selvopptatt og nostalgisk, uinteressert i samfunn, historie og politikk. Forhåpentligvis kan redaksjonen hjelpe ham med å finne gjester med evnene til Rashid, folk som kan formidle hvordan de på et stadium i livet var mottakelige for et spesielt dikt. Så får vi se.

---

Podkast

Lørdag 12. mars kunne NRK presentere en splitter ny podkast om dikt.

I Brenner deler dikt inviterer programleder Hans Olav Brenner gjester til diktdeling og en samtale om diktet som deles.

Episodene publiseres hver lørdag på NRK Radio.

---