Mari Moen Holsve skriver sine bøker i to universer – fantasy og skrekk. Hun har vunnet både Bokslukerprisen og ARKs barnebokpris. Bøkene hennes byr på dramatikk, ukjente farer og humor. Forlaget Cappelen Damm frister med «det kjente, det spennende, episke, overnaturlige og herlig uforutsigbare».
Men dét er ikke nødvendigvis nok for å lede barna inn i bøkenes verden. Hva har skjedd innen barne- og ungdomslitteraturen under pandemien? Spørsmålet er reist denne uka under Barne- og ungdomslitteraturkonferansen i Bergen. Der har de satt lydboka i sentrum fordi den har vokst i popularitet, også blant barn.
Lydboka skal gi film for øret, og den gir litterære opplevelser, men hva med lesetreningen? Representerer lydboka et forfall eller en mulighet? Flere etterlyser en grundigere kartlegging av lesevaner og -ferdigheter. Men mye tyder på at utviklingen er alarmerende.
Rastløshet
– Hva merker du av barn og unges lesevaner?
– Den faglige kunnskapen om lesevaner er det andre enn meg andre som har. Men jeg synes jeg ser en tendens til mer lesning av bøker med mye illustrasjoner og bilder. Jeg synes å se en rastløshet knyttet til langlesning, svarer Holsve.
Over hundre tusen barn var med på sist sommers digitale leseutfordring: Sommerles.no. Helt siden 2014 har Holsve skrevet Sommerles-historier om to barn som ender opp i gudekongen Odins tjeneste. De må gang på gang redde verden fra lumske skurker.
– Jeg opplever at elever også er svært mottagelige for litt formidling. Da spør de etter bilder, men de vil også gjerne lese selv. Selv hvis det kun er tekst i boka. Sammenhengen er komplisert, og det er blitt noe tyngre enn før. Jeg opplever at de velger lesningen mer bort.
Lyst
Holsve tror tegneserier og tegnede romaner kan være en vei inn i bøkenes verden.
– Men jeg ønsker meg jo at barn også kommer videre til langlesning med tekst, med tanke på alt det betyr for leseforståelsen. Jeg skriver handlingsdrevne fortellinger som driver lesningen videre. Bøkene skal oppleves gøy og spennende, og jeg er veldig opptatt av at det skal være lystbetont, for å vise hva litteraturen kan være, sier hun.
Alle Holsves bøker er lest inn som lydbok. Fortellingene hun har skrevet til Sommerles-kampanjen, har hun lest inn selv for Egmont forlag.
– Alle møter med litteratur er positive, også lydboka. Jeg kjenner flere tilfelle av at barn leser boka etter at de har hørt på den. For noe fungerer lydboka også som et hjelpemiddel. Om lydboka noen gang blir en erstatning for boka, vet jeg ikke, sier Holsve.
[ – Barn-og unges lesevaner stuper ]
---
Mari Moen Holsve
Forfatter født 1986 bosatt i Oslo.
Debuterte med fantasyromanen Skjelka-Agenten i 2006. For sin andre bok, Rasp (2008), ble hun nominert til Uprisen
Vant ARKs barnebokpris i 2011 for Halvgudene .
Ingen sover trygt i natt vant Bokslukerprisen i 2019.
---
Læringens mor
Forfatteren påpeker at lydboka ikke hjelper leseren med å få trening i å bearbeide tekst.
– Det er sagt at lesing er all lærings mor. Selv om lydboka er et godt format, holder jeg fast ved papirboka. Mange barn synes også det er godt å holde boka i hånda og bla i den selv. Jeg frykter vi kan få et smalere tilbud hvis alt skal passes inn i lydformatet.
Holsve innser at hun skriver litteratur som egner seg for høytlesning.
– Fortellingene er bygget opp kronologisk og er handlingsdrevne. Jeg leser høyt for meg selv etter hvert som jeg skriver og styrker setninger basert på det jeg hører, forteller hun.
[ Varsko om barn og unges lesevaner: – Gjør oss bekymret ]
Jeg ønsker mer lystbetont langlesning gjennom hele skoleløpet helt ut videregående
— Mari Moen Holsve, forfatter
Vanelesning
– Hva bekymrer deg mest ved barns lesning?
– Jeg synes ikke det er rart at lesevanene endres med en digitalisert hverdag og det høye tempoet. Langlesning går langsomt. Men kommer du først inn i det, blir det positivt og vanestyrt, tror hun.
– Hva kan vi gjøre for å styrke lesningen?
– Som med undervisning om folkehelsa, burde lesningen vært sterkere inkorporert i hverdagen i skolen. Høytlesning blir mange steder droppet allerede i ungdomsskolen med begrunnelsen at da skal man kunne lese. Jeg ønsker mer lystbetont langlesning gjennom hele skoleløpet helt ut videregående.
[ Lydboka kalles film for øret ]
