Kultur

Varsko om barns lesevaner: – Gjør oss veldig bekymret

LESNING: Ikke bare barna, men også unge lesere dropper boka til fordel for lyd og bilde. - Lesevanene stuper, sier leseforsker Tove Stjern Frønes.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Allerede for fire år siden viste tall fra den internasjonale PISA-undersøkelsen at flere elever enn før ikke leser frivillig. Samtidig øker tida de bruker på å lese på skjerm. En større andel enn tidligere forteller at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må. Dessuten er leseforståelsen dalende.

Fortsatt leser nordmenn mye. Vi leser flere e-bøker og lytter til flere lydbøker enn tidligere. Andelen som har brukt en strømmetjeneste til lydboklytting i 2019 økte med 9 prosentpoeng, til 16 prosent. Under pandemien har det vokst videre. Men tallene for unges mediebruk viser at spill og strømming av lyd og bilde tar det meste av tida.

Tove Stjern Frønes

Nøkkel til deltakelse

I sin gjennomgang av 20 år med PISA-undersøkelser, understreker leseforskerne Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen et hovedpoeng: Å lese er en av portnøklene til å kunne delta i samfunnet. Hver eneste ungdom som får lov til å lære å lese bedre, får større leseglede, mestrer skolen bedre og kan friere bestemme over framtida si.

«Forfall eller nye muligheter» er spissformuleringen på Frøens sitt innlegg under Barne- og ungdomslitteraturkonferansen i Bergen denne uka.

– Lesevanene stuper. Det gjør at oss veldig bekymret. Samtidig er vi foreløpig ikke så bekymret for leseferdigheter, men hva når det kommer en generasjon som verken blir lest for eller har gode lesevaner? Viktigst er hva mangelen på lesevaner gjør med livene deres. Gjennom lesning utvikler vi empati og livskompetanse, sier Frønes.

Smartmobil

Hun er ikke aleine om å knytte de endrede lesevanene til spredning av smarttelefonen ned i aldersgruppene. At våre lesevaner i voksende grad preges av skjerm og lydbok, er noe Håkon Havik i Storytel kan glede seg over. Lydbokselskapet har registrert en voldsom vekst i strømming av lydbøker siden 2014.

– Det sammenfaller med tida da det ble vanligere at barn også ble fortrolige med bruk av egne smarttelefoner og nettbrett. En ny økning fulgte med utviklingen av ørepropper som gjorde det lettere å lytte mens man holder på med annet eller går tur, påpeker Havik.

Da Norge stengte ned for snart to år siden, opplevde Storytel det Havik kaller en oppsiktsvekkende oppsving i lyttinger og antall abonnenter.

Håkon Havik

Mangler kartlegging

Forleggerforeningens direktør Heidi Arnesen Austlid registrerer at tegneseriepreget litteratur er en voksende trend også internasjonalt. Selv om barn og unge følger etter de voksne og lytter mer til bøker, mener hun nedgangen i lesningen er dramatisk. At barn- og unges lesevaner ikke er ordentlig kartlagt, bekymrer henne.

– Det er ikke et ansvar som bør ligge på bransjen. I det store løftet som må til, har vi et ansvar, men det er noe kunnskaps- og kulturpolitikken må løse sammen. Kan man ikke lese, kan man heller ikke lære andre ferdigheter. Gutter leser dårligst og minst, samtidig topper de statistikker på utenforskap. Gjennom lesning kan de få tilgang på et emosjonelt språk, sier Austlid.

Forleggerforeningens direktør Heidi Arnesen Austlid

Lesetid

Troels Posselt har fulgt unges lesning i sitt arbeid i Foreningen !les. I Viken fylkesbibliotek jobber han nå blant annet med lesekampanjer. I utlånstallene ser han en klar tendens til at 9-12-åringer velger illustrerte bøker og tegneseriefortellinger.

– Å lese en tekst må ta den tiden det tar slik at man danner seg egne forestillinger. I andre medier møter de gjennomillustrert innhold som kommer raskere til handlingen. Det økede tempoet smitter over på forventningen til bøkene. Det økte tilbudet skaper større etterspørsel, og slik blir det en sirkelvirkning, mener Posselt.

Om det ikke leses hjemme, må samfunnet legge bedre til rette. Det er grunntanken i Hurdalsplattformen til Ap og Sp, som lover å styrke litteraturformidlingen gjennom innkjøpsordningene, en ny leselyststrategi og flere meråpne biblioteker.

– Forskjellen kan bli dramatisk stor mellom hjem der man leser og samtaler, og der man ikke gjør det. Jeg er mest bekymret for at vi ikke skal ha lovpålagte formuleringer om skolebibliotek. Nå er det en ullen formulering om at de skal ha tilgang på bibliotek. At all slags litteratur tilgjengeliggjøres i felleskapsarenaer er mye viktigere nå enn det har vært de siste femten årene, påpeker leseforsker Frønes.

Lesekvarten

Et kvarter med lesing på skolen, bekymrer Steffen Sørum. Han er forfatter og faglig leder for forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Han mener mange piler peker feil vei.

– Det leses mindre i fritida og på skolen. Når man bare leser bøker med mindre tekst, synker lesekompetansen. Noen overraskes over at det gir utslag oppover i alderstrinnene, men da må vi huske at de første barna med smarttelefoner er blitt unge voksne, sier han.

Selv om historiefortellinger av alle slag er bra, frykter han følgene av mindre lesing.

– Lesing som ferdighet har noe annet i seg. Lydbok har mye for seg, men når vi vet at tekstmengden i samfunnet øker og folk sliter med å lese, blir konsekvensene større, sier Sørum.

Lydbok har mye for seg, men når vi vet at tekstmengden i samfunnet øker og folk sliter med å lese, blir konsekvensene større

—  Steffen Sørum, forfatter og faglig leder ved Norsk barnebokinstitutt

Få lydbøker på bibliotek

Troels Posselt peker på det paradoksale i at det leses mindre i ei tid med et historisk godt tilbud av bøker for barn.

– Hvor bør innsatsen settes inn?

– Det aller viktigste er den leselyststrategien som regjeringspartiene har signalisert. Å bygge ut skolebibliotekene er også lovet. Nå må regjeringen sette handling bak ordene.

Han hilser også velkommen utspillet fra landets fylkesbiblioteksjefer som nylig stilte spørsmålet: Hvor levedyktige er folkebibliotekene når vi blir nektet å låne ut bøker i de formatene som leserne vil ha? De pekte på at bibliotekene ikke har råd til å tilby tilstrekkelig mange lydbøker.

Frønes ser også urovekkende funn om skolelesning i PISA-undersøkelsen. Når elever blir spurt hvor lang tekst de blir bedt om å lese, svarer de fleste at det var få sider som en kort novelle eller et utdrag. 25 prosent blir bedt om å lese 100 sider. Mens elever i Danmark og Finland fortsatt leser hele bøker i skolen, er det her i landet mer opp til den enkelte lærer og skole. Hun er også bekymret for den instrumentaliseringen lesningen blir utsatt for.

– De lange ettertenksomme tekstene som leses for sin egen skyld, har blitt borte. Om man leser en god novelle, er det ofte for å lære noe teknisk eller fordi elevene skal skrive selv i neste time. En slik tilnærming til litterære opplevelser er et spor inn i manglende lystlesning, sier Frønes.


Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur