Når bildeboka blir lydbok: «Vi kaller det film for øret»

Hva har skjedd innen barne- og ungdomslitteraturen under pandemien? Spørsmålet stilles når bokaktører samles til konferanse om barne- og ungdomslitteratur i Bergen neste uke. Der har de satt lydboka i sentrum fordi den har vokst i popularitet, også blant barn.

Lydboka fyller siste rest av vår fritid, sies det. For noen er den lydsporet når vi stryker vårt tøy, sitter på toget eller går dagens tur. Eller er det i bilen det skjer? Sommerferien er i hvert fall høysesong. Det begynte med oss voksne, men barna følger etter. Storytel, Fabel og andre selskaper tilbyr abonnementer som gjør at også barna får sitt tilbud.

[ Mener ny OL-sang er påfallende lik folkekjær salme ]

Kokosbananas

I bokhandelen kan du i løpet av våren finne tre Kokosbananas-bøker. Det er de første på papir. På Storytel finner du imidlertid 21 historier som til sammen har fått 60.000 anmeldelser med en snittscore på 4,5 der 5 er toppscore. Noen sier at forfatter, skuespiller, regissør, eller kort sagt en-mannsselskapet Rolf Magne Andersen var først ute. Det startet med at han så for seg en figur som var en blanding av en kokosnøtt og en banan. Da begynte han å fortelle historier for sine to barn.

– Jeg var i hvert fall tidlig ute med å ta lydfortellingen med lydeffekter og spill, et skritt nærmere hørespillet, sier Andersen.

Han dikter mer enn Kokosbananas. 101 episoder har han laget laget i alt. Han regner opp Superflygjengen (Fabel), Billys og Bollos (NRK Super), Delfi og Dolfy (NRK super) og Mesterdetektiven Mali (NRK Super).

– Lydbøker er mer populære enn noen gang. Jeg ser selv hvordan barna mine lever seg inn i en lydfortelling på en annen måte enn i TV-fortellinger, sier Andersen.

Film for øret

Lydbøkene om Kokosbanans er fiks ferdige fra Andersens eget studio, før Storytel så distribuerer dem. Forlagene snur seg imidlertid også etter lydboktrenden. Lydbokavdelingen i Aschehoug forlag er ikke mer enn et drøyt år gammel. Nå handler det ikke lenger bare om å lese inn bøker i mange kategorier. Kompetanse hentes inn fra fagmiljøer som kan lyd.

Nina Stensrud Martin i Aschehoug har bakgrunn fra NRK. Hun bruker begrepet berikete barnebøker.

– Når du leser en rikt illustrert barnebok, opplever du hvordan tekst og bilde spiller sammen. Med lydboka er utfordringen å få lydopplevelsen til å gi farge og liv til fortellingen. Vi kaller det gjerne film for øret, sier hun.

Hvem har bedre forutsetninger for å fordype seg i et univers enn barna?

—  Nina Stensrud Martin

Når forlaget ber en forfatter skrive for lydbok, starter man kanskje med lyd først. Man må ikke tenke at det ligger bok i bunnen. Papirboka kan komme etterpå.

– Vi ser at lydboka vokser. Det er blitt mer felles lytting der familier lytter sammen, og barn fortjener de beste lyduniversene. Noen tenker lett at det må være korte fortellinger. Jeg får ikke det til å stemme. Hvem har bedre forutsetninger for å fordype seg i et univers enn barna? spør Martin.

Hør klipp fra Rot og Bjørne over.

Rot og Bjørne

Aschehoug gir ut fortellingene om Rot og Bjørne som er laget av Hege Østmo-Sæter Olsnes. Hun er dramapedagog og regissør, illustratør og forfatter, en kombinasjon hun får full uttelling for i arbeidet med sine to figurer.

– I mine lydbok-produksjoner har jeg omgjort mine allerede utgitte bøker til lydmanus i samarbeid med forlaget, forteller hun.

En av dem hun samarbeider med i forlaget er blant andre Kjersti Persdatter Nenseter.

– Vi hører kanskje at det er noe vi kan gjøre med lyd i stedet for tekst. Ved å legge inn flere replikker, kan vi få Rot og Bjørne tydeligere inn i bildet. Vi bruker også musikk spesialkomponert av Geir Sundstøl. Den kan speile kaos, sinne eller glede. Det avgjørende er at lydversjonen bør være tro mot fortellingens dramaturgi, plot og stemning, sier Nenseter.

For Hege Østmo-Sæter Olsnes startet det med ønsket om å lage fortellinger og spørsmålet om hvor mye som kan spille seg ut mellom to som er helt ulike. Siden illustrasjon er det hun var sterkest på, startet det med tegninger. Historiene finner hun i tegningene. Slik kommer teksten etter hvert. Å snu på dette i lydboka, opplevde hun som spennende.

Jeg har teaterbakgrunn, og arbeidet med lydbok fusjonerte to verdener for meg.

—  Hege Østmo-Sæter Olsnes

Et helt teater

– Det er utfordrende og lærerikt å klare å få de to til å synes uten illustrasjoner. Så mye av personlighetene ligger i måten jeg tegner dem på både gjennom blikk og bevegelse. Jeg har teaterbakgrunn, og arbeidet med lydbok fusjonerte to verdener for meg, forteller hun.

Hun har lært mer om Rot og Bjørnes univers på denne måten. Fra teatret er hun godt vant med at dramatikere gir scenehenvisninger i sine tekster.

– Å skrive inn lydkulisser er noe jeg har lyst til. Jeg leser selv inn bøkene. Det gjør meg til både skuespiller, dramatiker og regissør. I lyduniverset ligger mye av teatrets muligheter, sier Osnes.

– Hva synes du om at boklytting tar over for lesning?

– Jeg håper det heller tar over for TV, der du får servert alle inntrykkene. Jeg synes det er interessant at barnebøkene fortsatt lever. Roen og samspillet finnes bare der, og jeg håper det overlever.

Osnes minner om at NRKs radio-teater og hørespill ga mange generasjoner lignende lytte-gleder.

– I dag er lydboka i vinden på en helt annen måte. Jeg har selv brukt Fabel hver dag siden jeg lastet ned app-en i mai i fjor. Der har jeg hørt masse litteratur jeg ellers ikke ville hatt tid til, sier hun.

Her klipp fra Kokosbananas og godteristøvsugeren over.

Lang tradisjon

Vibeke Røgle i Foreningen !les minner om at vi har en lang tradisjon for opplesningshistorier på radioen. Hun satt selv klisteret til lørdagsbarnetimen for å få med seg hørespillet.

– Det at man har hørt på Anne-Cath Vestly som liten, gjør ikke at man blir mindre glad i bøker senere, kanskje snarere tvert imot. Da sitter man igjen med gode leseopplevelser, man kan dra veksler på selv og overfor sin omgangskrets og eventuelle egne barn, mener hun.

Røgle er glad for at lydboka er populær. Hun tror ikke den nødvendigvis konkurrerer med bildebøkene, men at lydbok ofte er et alternativ til skjerm og kan gi en god pause fra skjermen.

Jeg tror papirboka og lydboka gjensidig kan styrke hverandre

—  Vibeke Røgle

­– Jeg tror papirboka og lydboka gjensidig kan styrke hverandre. Muligheten til å «lese» når man gjør andre ting, åpner for mer litteratur, ikke mindre. Kan ungene lytte til en bok mens foreldrene tar oppvasken, får barna mer høytlesing, ikke mindre.

Samtidig ser hun at lydboka ikke kan gi den samme nærheten og fellesskapet mellom barn og voksen.

– Den samtalebaserte lesingen er viktig for å lære seg å tenke sammen, sette ord på ting og lære nye ord, og å lese illustrasjoner. Det visuelle gjør barna også til selvstendige lesere – barn oppdager ofte detaljer i illustrasjonene som den voksne ikke ser – de blir ikke bare passive mottakere, poengterer Røgle.