– Jeg har jo veldig lyst til å kniba folk. Også må jeg rive meg i håret for ikke å gjøre det.
– Knib? Hva er forskjellen på knib og klem?
– Det er jo ingen forskjell. Knib og klem er det samme.
– Knib høres enda tettere ut?
– Det er nesten å gjøre dem flate.
[ Ateistene: Dette er Norges mest anti-religiøse partier ]
Rekord
Da pandemien kom ble landbruksminister og selverklært «kniber» Olaug Bollestad tvunget til å slutte å klemme andre enn den nærmeste kohorten.
Og selv om en fersk undersøkelse fra Opinion viste at nordmenn nylig tok klemmerekord – 43 prosent hadde gitt noen en klem i august, altså åtte prosentpoeng høyere enn i juli og 19 prosentpoeng over snittet for hele pandemien – så er smittetallene på vei opp igjen. Og når vi i tillegg vet at klemming ikke har noen lang nyere historie her til lands, må vi kanskje spørre om hilsekulturen overhodet vil bli som før igjen:
– Vi har jo sluttet å håndhilse, og klemmer i mindre grad på andre enn den innerste kretsen. Men i hvilken grad dette kommer tilbake, er en annen sak, sier Klara Sjo, forsker ved Universitetet i Bergen.
Sjo har forsket på hilsekultur, og forteller at klemming er «en moderne ting».
– Og det har alltid vært svingninger i hilsekulturen.
Er du en politiker som gir klemmer, kan du skape bildet av at du er nær folk.
— Klara Sjo, hilseforsker
– Hvorfor kom klemmingen?
– Trolig er det knyttet til at vi er blitt mer uformelle. Ingen bruker lenger titler, vi bruker fornavn, og kler oss mindre formelt. Det er også noe som har spredd seg blant de yngre generasjonene, gjennom påvirkning fra utlandet, og særlig i byene.
Det å hilse på hverandre, er å anerkjenne hverandre, påpeker Sjo. Og når vi gir noen en klem, viser vi at de vi hører til en engere krets.
– Klemming har nemlig alltid tilhørt intimsfæren. Og ved å gi klem kan du signalisere at «vi er gode venner», forklarer hun.
– Det du sier, er at klemming også kan brukes strategisk?
– Ja. Er du en politiker som gir klemmer, kan du skape bildet av at du er nær folk, og at du står på like fot med velgerne.
[ For 16 år siden gikk Haavar i kloster. Nå forlater han klosteret for kjærligheten til Dina (34) ]
Giskes øyeblikk
Så hva med politikere som hilser på andre politikere?
Hilsing kan også brukes til å markere makt, slik Donald Trump er kjent for.
Emmanuel Macron skapte følgelig overskrifter da Trump en gang strakk ut hånden, og Macron svarte med å hilse på Angela Merkel i stedet. En annen gang klemte Macron hånden til Trump så hardt at den ble helt hvit.
Også her til lands følger pressekorpset nøye med på hvordan politikerne møtes. Og da Trond Giske på sin 40-årsdag forsøkte å gi Jens Stoltenberg en klem – året var 2007 – fanget kameraene et merkelig øyeblikk, i det Stoltenberg svarte med å trekke seg unna.
– Han klemmer bare damer, parerte Stoltenbergs pressetalsmann etterpå.
Avisene fant imidlertid eksempler på at Stoltenberg klemte andre menn. Var det bare Giske han ikke ville klemme? Farsen endte med at Stoltenberg forklarte at han hadde misforstått situasjonen, og trodde Giske bare skulle hviske ham noe.
Men at hilsing er viktig i politikken, det er de enige om, politikerne Vårt Land har snakket med.
– Jeg liker å håndhilse – og jeg savner å håndhilse. Det er noe av det som er rarest med korona, når vi har valgkamp og folkemøter. Før gikk vi rundt og håndhilste på alle, nå sier vi bare hei, bukker, eller hilser med albuen, sier Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum, som i årets valgkamp kjører hardt på slagordet «Nær folk».
Vedum synes ikke valgkampen blir den samme når han ikke kan være nær folk med et håndtrykk. Han savner også å klemme, og røper at han er «litt manneklemmer».
– Hva er en manneklem?
– Det er mer bakhode, holde rundt og dunke på ryggen liksom. Det er sikkert litt sjenanse i det...
Stutt-tjukk
Når vi snakker med Vedum, har en kollega i avisen – en høy og solid bygget mann – nettopp bejublet manneklemming under en kaffepause. Helst skulle han hatt et basketballag å klemme på, forklarte han.
– Han sier det handler om å «få like mye igjen som man gir». Du er jo også høy. Er du enig med ham?
– Hehe Ja, det blir lavt... Men apropos. En gang jeg var på et partimøte i Narvik og gikk rundt i salen og hilste på folk, så møtte jeg en dame og rakk fram hånda mi. Men hun sa ingen ting, og ble bare stående og se på meg fra topp til tå. Så utbrøt hun: «Æ trudde du var stuttjukk».
Etterpå tok Vedum en votering fra talerstolen, og fikk bekreftet at hun ikke var den eneste.
– Folk tror visst at jeg er stuttere og tjukkere enn jeg er i virkeligheten... Sånne kommentarer får du ikke når du ikke går rundt og tar folk i hånda, konstaterer Vedum.
[ Simon (24) har levd halve livet med ME ]
– En måte å gi respekt på
KrF-politiker Olaug Bollestad er i det politiske miljøet kjent som en av regjeringens fremste klemmere – ved siden av helseminister Bent Høie. Hun pleier ikke å klemme velgerne uten at de har bedt om det, men sier hun har lagt merke til en generasjonsforskjell: Når hun er rundt og møter folk – vel å merke før pandemien – pleier de eldre å håndhilse, mens mange av de unge vil gi en klem.
Det siste året har Bollestad klemt på familien sin og særlig mannen, «Mr. Larkin» som hun kaller ham for på den landskjente instagramkontoen sin. Hun forteller at hun også har klemt en venninne som er senil.
Jeg tror behovet for en klem er større enn vi tror.
— Olaug Bollestad, politiker
Etter mange år som sykepleier, har Bollestad sett hvor mye det kan bety å få en klem hvis man er syk eller gammel:
– Det er også en måte gi respekt på. Jeg husker en mann som hadde kreftsår. Han luktet helt forferdelig, og visste det så inderlig vel. Både tårene mine og hans rant da jeg ga ham en skikkelig klem. Jeg tror behovet for en klem er større enn vi tror. Du formidler noe, og tar imot noe når du får en klem, noe som er så viktig for oss mennesker.
– Tror du mange er blitt reddere for å klemme på grunn av Metoo?
– Vi skal selvsagt være bevisste på hvor grensene går, og det er ikke slik at jeg pleier å fyke på folk. Men jeg har alltid vært opptatt av at folk har et behov for nærhet, og jeg er ikke så bekymret for om vi ‘kniber’ litt mye. Å ‘kniba’ er viktig for å uttrykke glede og sorg, nærhet og godhet, dette har vi mistet nå under pandemien.
[ Endelig fikk Bjørg (87) klemme barnebarna ]
Menn og makt
Selv om klemming synes å være på fremmarsj i Norge, drevet fram av kulturen i byene og yngre generasjoner, ser Klara Sjo likevel ikke bort fra at Metoo-saken kan ha fått følger.
– Det kan oppstå en kombinasjon av kjønn, makt og alder, som gjør at en klem oppleves truende, sier hun.
Før hun snakket med Vårt Land, tok hun en høyst uformell test på noen venninner, og spurte om de hadde lyst til å bli klemt av Jonas Gahr Støre. Tre av fire svarte nei.
– Det tror jeg skyldes at han er eldre, han er mann, og at han har makt. Og som kvinne har du lært deg til å tenkte at det potensielt er en trussel, sier hun, og legger kjapt til:
– Det er forøvrig veldig få mannlige klemmeforskere. Det hadde vært interessant å høre deres perspektiv.
Sparke på beinet
Vi har ikke fått tak i noen mannlig klemmeforsker, ei heller har vi Støre, men vi har fått i tale en annen Ap-representant, som har rykte på seg på Stortinget for å være en god klemmer.
– Jeg synes det er en fin måte å hilse på folk. Man behøver ikke være kjempegode venner, men det er en fin måte å vise at man liker folk på, sier Aps Stortingsrepresentant Åsmund Aukrust.
Han tror klemmingen blant yngre skyldes at vi reiser mer, og ikke minst at vi ser det på serier og filmer.
– Hva er en god klem?
– Den er hjertelig. Den er mellom to som er oppriktig glade for å møtes. Begge må ha lyst, og det skal ikke være halvveis.
Aukrust håper at vi snart vender tilbake til hilsekulturen slik den var før korona. Alternativene, bukking, legge hånden på hjertet, og albuehilsner har han ikke helt falt for:
– Det har vært endel kleine måter å hilse på. Særlig det å sparke hverandre på beinet blir rart. Da er det bedre å nikke.
Særlig det å sparke hverandre på beinet blir rart. Da er det bedre å nikke.
— Åsmund Aukrust, politiker
Hva skjedde med omfavnelse?
– Nikking er en gammel og undervurdert hilsemåte, sier Klara Sjo opprømt.
Som leksikograf, sitter hun med verktøy for å undersøke når ulike ord dukker opp i litteraturen, og her viser det seg at selve klemmeordet er nytt. Det dukker første gang opp på 1910-1920-tallet, fikk et høydepunkt på 1950-tallet, avtok deretter i bruk, før det begynte å øke igjen fra 1970-tallet av.
Før den tid handlet «klem» om å bli klemt fast i døren eller lignende. En klem het derimot «omfavnelse».
– Det høres hetere ut?
– Enten så griner du eller så kysser du.
Vi zoomes
Danskene sier forresten «knus». Det høres brutalt ut, og det blir stadig mer av det. Bare ikke skriftlig, ifølge forskere som Kristeligt Dagblad har snakket med. Utviklingen skyldes epostens inntog, noe Sjo nikker til. Teknologien former språket, og det siste året har mange for eksempel begynt å bruke et uttrykk som «vi zoomes». Og mens «mailes» og «tekstes» inntok språket å 1990-tallet, har «sees», «treffes» og «snakkes» langt dypere røtter.
Noe interessant med alle disse ordene, er at det brukes er en såkalt resiprok form, sier Sjo.
– Som betyr?
– At det går to veier. Sier du «snakkes», betyr det at både jeg og du snakker, og blir snakket til. Du kan ikke si «jeg snakkes» eller «du snakkes».
Du kan ikke si «jeg snakkes» eller «du snakkes».
— Klara Sjo
[ Hardt ut: – Et farlig råd å bruke alkohol i sjelesorgsammenheng ]
Morn’a morn’a!
En annen kjent avskjedshilsen er imidlertid helt på vei ut: Morn’a.
Kanskje var det Siv Jensen som ga ordet dødsstøtet da hun etter Stortingsvalget for åtte år siden ropte «Er det bra? Er dere glade? Er det fest? Blir det regjeringsskifte? Dette har jeg ventet lenge på å si. Og jeg har gleda meg lenge til å si det jeg skal si nå: Morna Jeeeeeeens!»
Men morn’a er faktisk bare et østlandsfenomen, viser forskningen til Sjo.
– Som vestlending, synes jeg det er fullstendig merkelig uansett.
– Hva sier dere bergensere?
– Et ord vi later som at vi bruker, er «hallaisen»... Men det sier vi egentlig ikke. Vi sier stort sett bare hei.
