Dette er Norges mest ateistiske partier

KRLE-faget, Grunnloven, monarkiet og Den norske kirkes særstilling: Disse sporene av kristendom skulle Ateistene helst sett fjernet fra norsk offentlighet.

Derfor har organisasjonen laget en alternativ «valgomat», en guide som viser vei til landets mest ateist-vennlige partier.

Men ingen går egentlig langt nok, ifølge styremedlem Hasse Bergstrøm.

– Det er et vakuum her. Jeg sitter med et inntrykk av at politikerne er livende redde for å eksponere seg veldig i slike spørsmål – med tanke på Norges forhold til kongedømmet og den kristne historien, sier han.

– Særlig gjelder dette partiene som ser for seg en politisk fremtid i regjering. Likevel tror jeg det er en betydelig skjult ateisme på Stortinget og blant politikerne, sier Bergstrøm.

[ Bjørnar Moxnes: – Nyliberalismen er en gud som ikke tillater at du har andre guder ]

Ateistenes kampsaker

De ikke-troendes organisasjon har saumfart programmene etter punktene som går inn for en «fullstendig objektiv» stat og grunnlov – fri for religion.

– Jeg er for eksempel skuffet over at ikke flere tar tak i grunnlovsbestemmelsen om at Kongen har plikt til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. Hvorfor har ikke Kongen trosfrihet? spør Bergstrøm.

Også kristendommens rolle i skolen er et punkt Ateistene vil til livs.

– Vi mener at religionsundervisning har en indoktrinerende virkning. Få partier tør å ha sterke meninger om religion som fag. Men vi mener at hele faget må fjernes og puttes inn i historie, og eventuelt utvide undervisningen der, sier Bergstrøm.

Ateistenes politiske forkjempere

– Det er Rødt og SV som er de klare ateistiske alternativene, avslører styremedlemmet.

Bergstrøm trekker også fram Venstre som et parti med ateistiske synspunkter, men som «på langt nær» går så hardt ut som de to nevnte på venstresida. MDG nevnes også i Ateistenes gjennomgang.

– Jeg liker for så vidt ikke at ateistiske synspunkter skal ha en politisk merkelapp. Vi mener dette er allmenne synspunkter som kunne gått igjen på begge sider av den politiske aksen.

– Hvilke partier er minst ateist-vennlige, da?

– Det er selvfølgelig KrF, svarer Bergstrøm.

Raskt legger han til Høyre og Frp, som heller ikke i sine partiprogrammer tar til orde for noen av endringene Ateistene etterlyser.

I valgomaten nevnes også Arbeiderpartiet og Senterpartiet som partier med anti-ateistiske holdninger. Bergstrøm tror likevel at det finnes ateistiske fløyer i disse partiene – men ser ikke spor av dem i programmene.

Ikke så kristne likevel?

For kort tid siden tok Rødt-kandidat Mimir Kristjansson i Rogaland til orde for at kristne i større grad kan finne nestekjærlighetsidealet sitt i igjen i venstresidas politikk enn i høyresidas.

At partiet nå kommer seirende ut av Ateistenes «kåring» ser han ikke på som et paradoks.

– Først kan jeg jo opplyse om at jeg selv er ateist, sier Kristjansson og ler.

– Men motsetningene mellom interessene til ateister og interessene til kristne er ikke like store som de framstår, mener Rødt-kandidaten.

Store deler av kristenfolket har selv kjempet for å bli kvitt statskirken, peker Rødt-kandidaten på. Ideen om en livsnøytral stat stemmer godt for begges utgangspunkt, mener han – og advarer samtidig mot det han kaller «aggresiv ateisme».

– Vi må ikke erstatte statskirken med en slags statsateisme, sier Kristjansson, med referanse til det han kaller «groteske historiske eksempler fra vår side av politikken».

– Å skille stat og kirke handler ikke om å banke troen ut av kristne folk. Å tenke at all religion er gammeldags, og et problem som hører til på skraphaugen, er ikke religionsfrihet.

[ Vil Mímir bli Biskop? Det kan trolig ordnes ]

– Ateisme er ikke alt

Politikeres mål må være å utforme et samfunn med plass til alle religioner og livsanskuelser, ifølge Kristjansson. Staten skal ikke være misjonerende, verken for det ene eller andre perspektivet.

– Jeg tror vi er på vei inn i en fase hvor kristendommen er i ferd med å etablere seg som en veldig vanlig tro, men blant mange trosretninger og livssyn. Når en slik endring skjer, må vi åpne staten opp for å bli mer pluralistisk.

– Men da skal det ikke bli slik at kristendommen blir uglesett for sin tidligere dominerende posisjon, konkluderer han.

At Høyre endte med dårlig score hos Ateistene tar ikke stortingsrepresentant Ove Trellevik særlig tungt.

– Tvert imot. Jeg skulle gjerne fortsatt sett Høyre assosiert som et kristent og konservativt parti, sier politikeren.

Hordaland-representanten var på den tapende siden da partiet strøk «kristent» fra formålsparagrafen for noen år siden.

– Vi risikerer å miste noen prinsipper i den norske kulturarven hvis vi tar bort tilknytningen til kristendommen, sier Trellevik.

– Hvilke prinsipper?

– Vår tro på nestekjærlighet og fellesskapsverdier i Norge tror jeg kan knyttes til at vi har vært et kristent land.

– At kristendommen taper terreng i skolen og blant folk flest er en utvikling jeg ikke er så stolt av, egentlig, og skulle ønske gikk litt saktere. Men i Høyre har vi delte syn på dette, og jeg er blant dem som tapte i synet på dette, sier Trellevik.

[ – Ti eksempler på at Mimir bryter det åttende bud ]

Ikke mål å flytte ateister politisk

I likhet med Kristjansson og Rødt ønsker også Høyre et samfunn med frihet til å velge, og leve ut, egen tro, religion eller livssyn – på nøytralt grunnlag.

– Men det blir ikke noen aktiv motarbeidelse av religion fra Høyre, slik Ateistene ønsker?

– Nei, nei, nei. Det må iallfall være langt fram i tid at Høyre går inn for noe slikt.

– Høyre har blitt mer liberalistisk, men jeg tviler på at vi går dit.

I motsetning til Rødt-kandidat Kristjanssons budskap om at man finner kristen nestekjærlighet i venstresidas politikk, mener Trellevik at verdiene er bedre ivaretatt på høyresida.

– Nå handler debatten om «milliardærene», mens det vi har gjort for dem som faller utenfor ikke får fokus. Antall bostedsløse er halvert og færre har droppet ut av videregående. Vi har gjort mye for å løfte de aller svakeste.

For Hasse Bergstrøm og Ateistene er ikke valg-guiden et middel for å flytte anti-religiøse over til venstresida.

– Verdispørsmål og ateisme er jo ikke alt her i verden. Vi forventer ikke at dette dokumentet får folk til å hoppe fra Høyre eller Frp eller sentrum og over til Rødt eller SV. En mer sosial undersøkelse ville nok vist mye mer ateisme rundt om i alle partier, sier Bergstrøm.

[ «Vi var uenige i KrFs veivalg, men vi trenger fortsatt partiet på Stortinget» ]