Kritisk til Talibans frihetsløfter for kunstnere: – Det er bare talemåter

– Dette med pressefrihet og å la damer ta utdanning, det er bare talemåter. Kunst og ytringsfrihet har ingen betydning for Taliban, sier musiker Hamid Sakhizada (32).

I 2016 kom han fra Afghanistan til Harstad som fribymusiker med damburaen på lasset, det viktigste instrumentet i hazaraminoritetens folkemusikk. Etter at den islamistiske bevegelsen Taliban igjen inntok Kabul 15. august, frykter Sakhizada for livet til kunstnerkolleger og minoriteter.

– Musikerne jeg har snakket med i Kabul gjemmer seg hjemme og går ikke ut. Det er kjempetungt at jeg ikke kan gjøre noe for dem, sier han.

[ 20 år i Afghanistan: Dette er krigens kostnad ]

Taliban kidnappet elever

Før han flyktet, var Sakhizada både kritikerrost og populær i hjemlandet, etter deltagelse i afghanske Idol og asiatiske Melodi Grand Prix. Men som hazara møtte han trusler og trakassering. Og Taliban kidnappet to av Sakhizadas musikkstudenter. Én ble drept, den andre satt fengslet i lang tid.

– Dette skjedde fordi elevene mine utøvet musikk, sier Sakhizada, som etter kidnappingene bestemte seg for å flykte.

Nå er han bekymret for at Taliban gjentar kunstnerforfølgelsen.

– I 20 år har vi bygget opp et slags lite demokrati. Og den yngre generasjonen, spesielt kvinner og kunstnere og journalister, har hatt håp for framtiden. Men dessverre, plutselig har vi mistet alt, sier Sakhizada.

Musikerne jeg har snakket med i Kabul gjemmer seg hjemme og går ikke ut

—  Musiker Hamid Sakhizada

– Vil ikke overraske meg

Musikeren mener Talibans lovnader om et mer moderne styresett er stikk i strid med bevegelsens handlinger siden maktovertakelsen. Han viser til at Taliban-krigere veltet en statue av en hazaraleder i Bamiyan-provinsen 18. august.

Det var i dette gamle silkevei-landskapet at Taliban i 2001 ødela de UNSECO-arvlistede buddhastatuene som var Afghanistans største kulturhistoriske attraksjon. Buddhismen var dominerende som trosretning før 600-tallet.

Andre eksempler på kulturobjekter Taliban har ødelagt, er 55.000 bøker og manuskripter fra biblioteket i Puli Khumri nord i landet. I 2001 – på ett år – ødela bevegelsen 2.750 kulturgjenstander i nasjonalmuseet.

– Kommer det til å bli bokbrenning og statueknusing under Taliban denne gangen også, generalsekretær Hege Newth i Norsk Pen?

– Det vil ikke overraske meg. Dette er en ting vi frykter. Når statuer knuses, er det vår felles verdensarv som ødelegges, sier hun.

Men Norsk Pen er enda mer bekymret for Afghanistans kulturarbeidere. Organisasjonen har fått meldinger om arresterte journalister i områdene utenfor Kabul. Poeten Abdullah Atefi skal være drept i Uruzgan-provinsen sentralt i landet. Utenfor hovedstaden er nyhetsrapportene mangelfulle – og reporterne færre. Informasjonen er utfordrende å verifisere, forklarer Newth.

– Våre krav til UD og den norske regjeringen er å hjelpe utsatte frie ytrere ut av Afghanistan. Dernest trenger den afghanske pressen hjelp til å fortsette å dekke Afghanistan, ved å etablere redaksjoner i eksil, sier hun.

[ Ekspert mener USAs hovmod falt i Afghanistan ]

---

Taliban

• Fundamentalistisk islamistisk væpnet bevegelse i Afghanistan.
• Hadde makten i Afghanistan mellom 1996 og 2001.
• Inntok på ny Kabuls presidentpalass 15. august.

---

– Én god ting med Taliban

I Aten bor den afghanske flyktningen og billedkunstneren Javad Karimi (26). Han er tydelig på at situasjonen er kritisk for kvinner og kunstnere, men er todelt i sitt syn på den islamistiske bevegelsens maktovertagelse.

– Jeg er både glad og lei for Talibans tilbakekomst. Den gode tingen er at når Taliban selv har makten, utfører de færre selvmordsbombinger og setter fyr på færre skoler, sier han til Vårt Land.

Heller ikke PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken ser helsvart på situasjonen. Afghansk politikk og samfunn har vært forskningsfeltet hans i en årrekke. Selv om Harpviken tviler på at mediefriheten forblir like omfattende som før maktovertagelsen, påpeker han at Taliban har bedt både statlig kringkasting og private kanaler fortsette å rapportere.

– Taliban har henvendt seg til media og sagt at de trenger det kritiske korrektivet. Det er som tatt ut av retningslinjene for en fri presse, sier han.

– Vil ikke gjeninnføre bildeforbud

Men, påpeker forsker Harpviken, Taliban har henrettet flere journalister de siste årene.

– Oppblomstringen av frie medier er den største suksesshistorien den siste 20-årsperioden. Både kunstnere og journalister har ganske godt organiserte interesseorganisasjoner, men man kan vanskelig se for seg at de kan stå imot presset om Taliban virkelig skrur det til, sier Harpviken.

Hva gjelder bildende kunstnere: Forrige gang Taliban regjerte, håndhevet de det islamske bildeforbudet med hard hånd. Levende vesener var forbudt å vise på bilder.

– Men Taliban har endret seg. I dag bruker de selv levende bilder i PR-en sin. Jeg er ganske sikker på at de ikke vil gjeninnføre et bildeforbud, når de selv har begynt å se nytten av bilder, sier Harpviken.

Samtidig er PRIO-forskeren klar på at kunstnere neppe får full frihet.

Jeg er ganske sikker på at Taliban ikke vil gjeninnføre et bildeforbud, når de selv har begynt å se nytten av bilder

—  PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken

[ Javad var kunstner i Moria-leiren. Framtiden er uviss ]

– Det sier jo litt

Forfatter og NORAD-rådgiver Kristin Hauge har jobbet som diplomat i Afghanistan, og skrevet en roman og en novellesamling med handling delvis lagt til landet. Også romanen hun utgir i høst, Teorier om sand, har Afghanistan-koblinger. Hauge forteller hun ble «fysisk kvalm» da Talibans biler rullet inn i Kabul.

– Taliban bedriver en bokstavtro fortolkning av koranen. Selv Iran kritiserte Taliban for å være for strenge. Det sier jo litt, sier Hauge.

Nå er hun bekymret for at den islamistiske bevegelsen klipper trådene i landets gamle kultur-vevnad.

Hun viser til at landets posisjon langs silkeveien, og rikdom av folkeslag, har gitt landet en rik kulturhistorie: Tradisjoner for keramikk, teppeveving, smykkekunst og dragemaking strekker seg langt tilbake. Forskere oppdaget i 2008 verdens eldste oljemaleri i Bamiyan, datert til 600-tallet. I Europa ble oljemaling først brukt på 1200-tallet.

Og hva gjelder litteraturtradisjoner: På de offisielle språkene dari og pasjto ruver poesien som den historisk mest betydningsfulle litteraturformen. Dikteren og mystikeren Rumi ble født i dagens Afghanistan.

I dag har krig drevet en rekke litterater ut av landet, forteller Hauge. Mens amerikansk-afghanske Khaled Hosseini har veltet kiosker med romaner som Drageløperen, er Atiq Rahimi tildelt Goncourt-prisen, den gjeveste litteraturutmerkelsen i Frankrike.

Skal vi tro Hauge, kan diasporaen komme til å vokse i årene fremover. Samtidig går andre kunstnere og litterater under jorden, mener forfatteren.

– Selv i totalitære samfunn vil kunsten ha en viktig plass som en motstemme. Den er som en ballong, trykker man ett sted, tyter det ut et annet sted, sier hun.

I Harstad er musiker Hamid Sakhizada ikke fullt så fast i framtidstroen.

– Den yngre generasjonen må komme seg ut i gatene, demonstrere og kjempe for rettigheten sine. Det er mitt håp, sier han.

Selv Iran kritiserte Taliban for å være for strenge. Det sier jo litt

—  Forfatter Kristin Hauge