Nyheter

20 år i Afghanistan - dette er krigens kostnad

KOLLAPSEN: 9.200 soldatar var 20 år i Afghanistan, på oppdrag for Norge. På tre månader feia Taliban vekk all motstand, presidenten stakk og hæren la ned våpna. Veteran seier han er stolt, men kjenner på avmakt.

Oppdraget i Afghanistan har kosta dyrt. Nokon alt dei hadde. Livet.

Ti soldatar blei drepne i teneste. Fire på ein og same dag.

Nesten 1.000 blei fysisk skadde.

Men flest slit med skader som ikkje er synlege for folk flest.

Afghanistan-undersøkinga til Forsvarets sanitet, gjort i 2012, avdekkjer at fleire tidlegare soldatar slit psykisk. Av 7.000 spurte, svarte vel halvparten.

28 prosent rapporterte at oppdraget hadde gjeve dei psykiske helseplager i liten, noko, stor eller svært stor grad.

7,9 prosent melder om alvorlegare eller moderate stressplager – PTSD eller delvis PTSD: Posttraumatisk stressliding.

7,3 prosent hadde angstplager.

4 prosent hadde depresjonsplager.

27,8 prosent hadde eit risikofylt eller skadeleg alkoholforbruk.

Fire år etter avslutta teneste hadde trulegvis 4,4 prosent éin eller fleire psykiatriske diagnosar.

Oppsøkjer ikkje hjelp

Men, viser ein studie frå 2016, vel 70 prosent av Afghanistan-veteranane som strir med psykiske problem, søkjer ikkje helsehjelp.

Dei handterer problema sjølve. Fleire fryktar for karrieren i Forsvaret – og nye utanlandsoppdrag – om dei søkjer hjelp i helsevesenet, både det sivile og militære.

Den store gruppa slit med depresjonar, angst, PTSD, søvn- og alkoholproblem.

Om ein samanliknar Afghanistan-veteranane med nordmenn under eitt, fortel rapporten Psykisk helse i Norge dette:

Seks prosent rapporterer «betydelige psykiske plager».

I løpet av 12 månader vil kring 16-22 prosent av dei over 18 år «ha en psykisk lidelse».

Norge har opp gjennom årene brukt langt over 20 milliarder kroner på sitt militære og sivile bidrag i Afghanistan, men har ifølge det regjeringsoppnevnte Afghanistanutvalget fått lite igjen for pengene. Foto: Forsvaret / NTB

Kan få reaksjonar

– Korleis påverkar hendingane i Afghanistan dei veteranane som slit psykisk?

– Dei mange og sterke inntrykka som no kjem frå Afghanistan kan, eg understrekar kan, påverke den psykiske helsa til afghanistanveteranar som allerede slit. Men eg trur den vidare utviklinga vil ha mykje å seie, seier Øystein K. Wemberg.

Han er generalsekretær i Veteranforbundet SIOPS, der bokstavane står for «skadde i internasjonale operasjoner».

– Veteranar som no kjenner at hendingane i Afghanistan påverkar den psykiske helsa negativt, bør finne nokon å snakke med, ein veterankollega, familie, venner eller oppsøkje hjelpeappararet, anten det militære eller sivile.

«De har mistet det umistelige»

Vårt Land spør forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) kva refleksjonar han gjer seg om krigen pris – det er på hans vakt Norge har avslutta oppdraget i Afghanistan:

«Vi må ha rom for alles tanker rundt dette. Pårørende skal ikke pålegges å mene at prisen var verdt innsatsen. De har mistet det umistelige. Min vurdering av innsatsen i Afghanistan er politisk vinklet og da vil jeg svare at innsatsen har vært viktig. Jeg er stolt av hva Norge har bidratt med militært og sivilt. Uansett hva man mener om denne krigen, og det utfallet vi nå ser, har soldatene gjort en solid innsats på vegne av staten», skriv han i ein epost til Vårt Land.

Pårørende skal ikke pålegges å mene at prisen var verdt innsatsen. De har mistet det umistelige

—  Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister

«Eg hadde framleis reist»

– Eg er stolt over innsatsen i Afghanistan, og med det eg veit no, så hadde eg framleis reist.

Erik Einungbrekke var mellom dei første norske soldatane som kom til det sentralasiatiske landet. Han rulla inn i Kandahar i 2002.

– Men no er mykje av det me arbeidde for, feia vekk, det viste seg å vere eit korthus. Norske soldatar har gjort ein god jobb, men politikarane, som avgjer om det blir ein operasjon og kor lenge han skal vare, har feila. Hæren me var med og trene opp, viste seg å vere papirsoldatar, og utstyret dei fekk, overlet flyktande soldatar til framrykkjande Taliban.

Einungbrekke kom til Afghanistan frå oppdrag i Kosovo. Etter endt verneplikt blei han i uniform. Men då Einungbrekke fekk tilbod om ei ny økt i Afghanistan i 2006, takka han nei. Han valde fast, sivil jobb.

soldat

Stolt, men kjenner avmakt

Veteranen opplever å landa støtt etter utanlandsoppdraga.

– Me ber vel alle med oss noko etter tenesta. Eg klarar meg greit, men eg kjenner dei som har det annleis.

– Eg kjenner to som valde å forlate oss, og eg kjenner dei som aldri har kome heilt heim.

Når han no følgjer nyhende frå Afghanistan, tenkjer Erik Einungbrekke på at mange norske soldatar har gjeve mykje, nokre alt.

– Sjølv om eg er stolt, kjenner eg også på avmakt. Det som skjer no er så ufatteleg trist, mange må leve med frykt, særskilt gjeld det kvinner.

---

Utanlandsoppdrag

  • Norge har hatt tre store, militære utanlandsoppdrag i FN- og Nato-regi i nyare tid:
  • Libanon: 1978-1998, 22.500 soldatar.
  • Balkan: 1992-1996 og 1999-2020, 10.500 soldatar.
  • Afghanistan: 2001-2021, 9.200 soldatar.

---

Nokon vil miste livet

I forordet til helseundersøkinga frå 2012 skriv psykiater Jon K. Reichelt, den gong sjef for Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet (FSAN), i dag sjef FSAN:

«Det er likevel vesentlig å være klar over at deltagelse i krigshandlinger i seg selv er så belastende at man uansett innsats hva gjelder forebyggende virksomhet aldri vil klare å forhindre at noen soldater blir drept og andre blir skadet – fysisk og psykisk.»

Wemberg i SIOPS supplerer:

– I krig blir soldatar drepne og fysisk og psykisk skadde. Det skjer uansett kor god seleksjonen og førebuingane er.

Sjølv om eg er stolt, kjenner eg også på avmakt.

—  Erik Einungbrekke, Afghanistan-veteran

Fleire psykisk sjuke

Akkurat no arbeider Forsvarets sanitet med å sluttføre den andre store Afghanistan-undersøkinga. Alle 9.200 som har vore i norsk uniform i Afghanistan, blei utfordra til å delta. Heile 6.300 har svart. Rapporten kjem om nokre veker.

Men psykolog, forskar og prosjektleiar Hans Jakob Bøe i Forsvarets sanitet letta i juni litt på sløret. Til Aftenposten sa han at fleire av Afghanistan-veteranane er blitt psykisk sjuke.

2020-undersøkinga avdekkjer at jo oftare soldaten har vore ute i internasjonale oppdrag, og jo hardare påkjenningane er undervegs, dess større er risikoen for psykiske plager.

Etterlyser forsking

SIOPS-sjefen meiner at oppfølginga av veteranar lenge var svært mangelfull i Norge, men at arbeidet kom over i eit godt spor med den første veteranmeldinga som kom i 2009, frå Forsvarsdepartementet – Fra vernepliktig til veteran.

– I åra som følgde kom det tiltaksplanar, men så har ambisjonane og tiltaka stoppa noko opp. Me har framleis mykje ugjort, så veteranarbeidet må styrkast på viktige område, seier Wemberg og dreg fram to: Helsevern og forsking.

Det første betyr styrka helsetenester. Behandlarar som arbeider med psykiske helseutfordringer blant veteranar må få betre kompetanse.

– Det andre er at me veit for lite om våre veteraner, deira familiar og barn. Difor må det forskast meir på dette området, seier Wemberg.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter