Kultur

Tettere på Anne-Cath. Vestlys gudsbilde kommer vi ikke

DUKKETEATER: Babyen Nyfødt Andersen, mor og far – de tre er en liten, hellig familie, sier Anne Helgesen. Hun har regien når et drøyt 50 år gammelt dukkespill fra Anne-Cath Vestly vekkes til live.

Med i fortellingen er også Rampegutt og den nesten allvitende trollmannen Waldemar. De vil gjerne ønske Nyfødt Andersen velkommen til verden. Waldemar tryller babyen om slik at han kan både snakke og gå, men bare for den korte tida mellom tre bleieskift. Likevel kan mye skje på kort tid i fantasiens verden.

Foreldreløse Rampegutt tar over babyens plass, mens Nyfødt Andersen møter de gamle sirkushestene Santos og Bianca som er i ferd med å bli solgt. Trollmannen Waldemar får også hestene til å snakke, og han henter Rampegutt for å hjelpe Nyfødt med å redde hestene.

---

Dukketeater

  • Nyfødt Andersen og Rampegutt av Anne-Cath. Vestly
  • Kattas Figurteater
  • Premiere på Papirhuset i Tønsberg 20. august
  • Regi: Anne Helgesen
  • Forestillingen skal på turne til Vestfold Telemark, Nord-Norge og Oslo

---

Kattas Figurteater

Gudsbilde

Anne Helgesen tror at Waldemar på et vis er Anne-Cath. Vestlys gudsbilde.

– Trollmannen påstår at han er allvitende, men det er mange huller i hans viten; noe som viser seg å være nødvendig. For at den ensomme Rampegutt skal finne sin plass i en sosial sammenheng, blir han nærmest adoptert som storebror. Det er barnets fødsel som gir Rampegutt nye muligheter. Sånn sett blir Nyfødt Andersen nærmest et Jesus-barn. Slik finner du mange religiøse hentydninger. Forestillingen er fri for dogmatikk og forkynning, men Anne-Cath. Vestly bringer videre et åpent og vennlig gudsbilde. Waldemar gir Rampegutt oppgaver og peker på veien videre inn i en sosial sammenheng. Selv om han gjør feil, styrer Waldemar på en måte handlingen, sier Helgesen.

Mye uspilt teater for barn

Kattas Figurteater i Tønsberg runder 20 år. Det markeres med å hente fram Vestlys tekst Nyfødt Andersen og Rampegutt som ble skrevet i 1970 for Oslo Nye Dukketeater. Siden har det ikke vært spilt. I fjor kom boka om norsk barneteaters historie fortalt av mor og datter Anne og Petra Helgesen. Parallelt kommer en bokserie med skuespill for barn fra forfattere som Barbra Ring, Agnar Mykle, Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath. Vestly. Ti bøker er utgitt, og i alt skal det bli femten.

– Hvorfor velger dere Nyfødt Andersen og Rampegutt?

– Det ligger en hel skatt av dramatikk som ikke blir tatt opp igjen. Barnedramatikken i Norge mangler en litterær ballast. Nå blir tekstene utgitt, men ingen har så langt hoppet i taket over at skuespillene er gjort tilgjengelige. Så når ingen andre tar tak i tekstene, må vi gjøre det selv, sier Anne Helgesen.

Kattas Figurteater

Livsmening

I Nyfødt Andersen og Rampegutt mener hun å finne Vestlys drøfting av meningen med livet og om det å finne sin egen rolle i et sosialt fellesskap.

– Vestly diskuterer på sin underfundige måte om det finnes en gudegitt vilje i tilværelse, om livet er skjebnebestemt eller om vi må ta ansvar og styre våre egne liv. Hvis Waldemar er en gudeskikkelse, er han i tilfellet en ufullkommen gud, sier Helgesen.

Hun mener Vestly skrev god og gøyal dramatikk, ikke bare fordi hun hadde god kjennskap til barn, men også til teatret som form. I sine oppvekstår på Lillehammer var hun aktiv i amatørteatermiljøet. Vestly spilte hovedrollen i dukketeaterforestillingen Østenfor sol og vestenfor måne som var skapt av Sigrid Undset og av flere malere i kretsen rundt henne. Det var en forestilling full av reisescener.

– Vestly var tydelig inspirert av dette da hun skrev Nyfødt Andersen og Rampegutt, for stykket er proppende fullt av reisescener. I Kattas Figurteater bruker vi animasjonsfilm for å skape disse reisene.

– Det er ikke så mange som vet at Anne-Cath. Vestly var profesjonell skuespiller i mange år før hun begynte i radioen, og at hun har skrevet skuespill for barn. Det gjør at det er virkelig spillbar dramatikk hun leverte. Dessuten er skuespillene langt mer eventyrlige og tøffere enn hennes barneromaner. Hun fortjener virkelig å bli spilt, sier Helgesen.

Tidspreg

Også i Nyfødt-historien stikker forfatteren igjennom med sine hint om kjønnsroller slik hun gjorde med en hjemmeværende far og en mor som er vaktmester. Nyfødt Andersens pappa insisterer på å skifte bleie: «Har ikke jeg gått på babykurs akkurat som deg, kanskje? Jeg kan alt det der.»

Noen hevder at Vestlys fortellinger er vanskelige i dag fordi de er så knyttet til tida den ble skrevet i.

– Det er jeg uenig fordi hun forteller barn hvordan det var å leve i de tiårene. Det kan virke fremmedartet for dagens unger, men også spennende, og det er viktig historieskriving, sier Helgesen.

Anne Helgesen skriver også på det som skal bli en offisiell biografi om Anne-Cath Vestly.

– Er dette skuespillet det nærmeste vi kommer hennes religiøse sider i hennes bøker?

– I et radiointervju om tro fortalte hun at hun misliker at noen ville bestemme hvordan hun skal tro. Hun avviser gud som en mann med pekefinger, noe hun opplever at hun blir pådyttet i kristne sammenhenger. Men jeg har ikke lest andre skjønnlitterære tekster hvor hun har behandlet trosspørsmål, sier Helgesen.

Bekymret

Statsstipendiaten, forfatteren og teaterkunstneren Anne Helgesen har jobbet med figurteater i flere tiår. Da 66-åringen luftet tanker om å pensjonere seg, oppdaget hun at hun hadde mange unge teaterkunstnere rundt seg som ønsket å ta imot hennes kunnskaper om faget. Høsten 2020 ble Kattas Figurteater omgjort til et aksjeselskap eid av de seks kunstnerne som arbeider sammen med henne.

– De to siste tiårene har figurteateret i Norge mistet mange ordninger der figurteater ble spilt og produsert som en del av ulike teaterinstitusjoners virksomhet, også utdanningen på feltet har forsvunnet. Det gir dårlige muligheter for å bringe kunnskapen videre, sier hun.

– Samtidig vokser figurteaterfeltet utenfor institusjonene. Men i det frie feltet er det lite penger. Kattas Figurteater har sugd på tommelen de siste årene. Derfor var det helt eksepsjonelt å få en million i støtte fra Kulturrådet til denne produksjonen, sier Helgesen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur