Etter det brutale opprøret i Washington D.C. sist onsdag – som henger sammen med at Donald Trump i lang tid har nektet å godta valgnederlaget, og at han har oppfordret tilhengerene sine til det samme – fikk Twitter nok.
Natt til lørdag utestengte de ham for godt, og begrunnet det med en «risiko for ytterligere å hisse opp til vold». Den avtroppende presidenten er også utestengt fra Facebook og Instagram på ubestemt tid.
Det mener Kjersti Løken Stavrum, styreleder i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN, er en feilvurdering.
– Jeg tror det er viktig for ytringsfriheten og flyten av informasjon, at hans ytringer er lett tilgjengelig.
Strategisk timing
Det er med andre ord ikke Donald Trumps ytringsfrihet Norsk PEN er bekymret for, men allmennhetens tilgang på informasjon.
– Det er kort tid igjen av presidentperioden hans, og det er en situasjon der presisjonsnivået er veldig viktig for analysene. Sa han «la oss angripe» til tilhengerne sine? Du kan diskutere oppfattelsen, men det må ikke forveksles med hva han faktisk sa. Nettopp derfor er tilgangen så viktig, sier Kjersti Løken Stavrum.
Så hvorfor Facebook og Twitter gjør dette akkurat nå, tror Norsk PEN-styrelederen er alt annet enn tilfeldig.
– Trump har holdt på med den samme retorikken i 3,9 år, så hvorfor skjer det nå? Jo, de store teknologiselskapene er truet med større grad av regulering nå som Joe Biden snart tar over. Det er vanskelig å ikke tolke dette som opportunisme for å smøre relasjonene til demokratene.
Selv om Løken Stavrum bemerker at utkastelsen naturligvis henger sammen med Kongress-stormingen, tror hun selskapene er svært bevisst på timingen, og at det er tydelig at de tror det er tjent med å ta tydelig avstand fra Trump.
[ Nettgiganter i USA ble først kritisert for for lite kontroll – nå for overdreven kontroll ]
Teknologiselskapenes makt
Mens Google, Facebook og Twitter har blitt kritisert av Donald Trump, har mange av hans tilhengere søkt til nettverket Parler. Det har blitt populært blant mange hans støttespiller, og mye av kommunikasjonen i forkant av Kongress-stormingen foregikk der.
Søndag tok derfor Amazon, som eier serverne Parler har trengt for sin drift, det sosiale nettverket av internettet. Parler har nå svart med å saksøke Amazon. Ifølge NTB har Amazon varslet at Parler kan miste tilgangen til deres servere permanent fordi de ikke har ryddet opp i en rekke voldelige ytringer. Apple og Google har fjernet Parler fra sine app-butikker.
[ Døgnet da USA kjempet for sitt demokratiske liv ]
Jurist Anine Kierulf tror Trump-utestengelsen kan forsterke manges verdensbilde.
– Det kan bidra til å forsterke inntrykket mange av Trumps tilhengere har om at ikke bare mainstream media, men også mainstream social media, er politisk skjevt. Det kan lede til at uenighetsfellesskapet vi er avhengig av, blir mindre, sier hun.
Det er likevel noe annet Kierulf fremhever som det viktigste i denne saken.
– Det positive med utestengelsen, utenom å hindre opptøyer, er at det blir tydelig hvor stor makt teknologiselskapene har, sier juristen.
Det er dette hun kaller underlagsproblemet, nemlig at private selskaper kontrollerer flere av de viktigste plattformene for meningsutveksling og offentlig ordskifte.
– Det er kommersielle aktører som ikke er demokratisk valgt, men som forvalter regler de har funnet på selv. Det er de i sin fulle rett til og det er uproblematisk inntil de blir så store at de kontrollerer mye av det som i realiteten er offentligheten vår.
Dit har vi for lengst kommet, mener juristen.
– Som vi vet foregår mye av den politiske samtalen på disse plattformene, våre folkevalgte bruker dem aktivt og mediene blir igjen styrt av dette. For å klare å følge med på hva som driver statsmaktene, er vi nødt til å være der hvor de er. Dermed blir den demokratiske samtalen på mange måter styrt av private aktører.
Selv om Trump ble kastet ut av Twitter på grunn av et klart brudd på retningslinjene, mener Kierulf føringene er uklare. Hun trekker frem to eksempler fra Facebook. Da Kjerringøy Rorbusenter skulle legge ut en annonse, ble den stoppet fordi de mener «kjerring» er et banneord, og da hun selv skulle teste grensene ved å publisere et bilde av Adolf Hitler som historisk despot å ta avstand fra, ble hun selv utestengt.
– Retningslinjene håndheves vilkårlig fordi algoritmene ikke klarer å tolke språk i kontekst. Teknologiselskapene bør bruke mer ressurser på redaktørrollen de har tatt på seg, fremfor å overlate den til algoritmer og underbetale moderatorer. Og inntil vi får innsyn i hvordan algoritmene deres virker, vet vi ikke hva som styrer offentligheten vår.
– Ikke problematisk
Hans Fredrik Marthinussen jobber som jussprofessor ved Universitetet i Bergen, og engasjerer seg ofte i saker som handler om ytringsfrihet. Også han understreker at det er problematisk at «svært mye av den offentlige samtalen er kontrollert av store, private selskaper».
Samtidig minner han om at dette ikke er noen nye debatt, og mener på sin side utestengelsen av Trump ikke er noe talende eksempel.
– Konkret handler dette om at Twitter har vurdert at Trump via deres kanaler har bidratt til statskupp-lignende tendenser. Jeg tror ingen ville reagert om man under et statskupp i et mer ustabilt regime ville utestengt en opprørsleder. Når du over lang tid har fått advarsler, og til slutt utestenges for å hindre at det blir ytterligere opptøyer, er ikke det spesielt problematisk.
Marthinussen påpeker at Trump kan kalle inn til pressekonferanse og med letthet «nå alle verdens hjørner med sine uttalelser». Han minner også om at mange opplever å bli utestengt fra sosiale medier
– Dette illustrerer bare at det finnes en grense for hva man kan bruke kanalene til før kanalene vil reagere. At man i lys av det som skjedde i Kongressen stenger kontoen, har jeg vanskelig for å se at er noe prinsipielt problem.
