Anbefaler fredning

Av 30 innspill på møtet var det bare tre som nevnte kirkelige kultur­minner. ­Morten ­Stige er avdelingsleder hos ­Byantikvaren og er spesialist på middelalderkirker og kirkearkitektur. Han finner det for­stemmende at det foruten Byantikvaren, bare er kirkens egne interesseorganisasjoner som taler kirkebyggenes sak. ­Kirkerådet var for øvrig ikke til stede.

– Mange tar kirkene for gitt, noe de på ingen måte kan, siden de vil befinne seg i et juridisk vakuum, sier Stige.

Østre Aker, Uranienborg og Sagene ­kirke mener han er eksempler på kirker som er markante og derfor frednings-
verdige.

LES OGSÅ: Vil heller verne enn frede kirker

Årringer

– De gjenspeiler ­by­utviklingen. Når byen vokste, var ­kirker noe av det første at man bygde. Derfor kan vi lese byens årringer med kirkene som markør. Vi trenger hver enkelt av dem. De er hver for seg i særklasse gode 
eksempler på ­datidens kirkearkitektur, sier Stige.

Slik mener han det er over hele landet. Det er helt feil at man kan frede én kirke som et eksempel på en kirketype.

– Hvert tettsted og sokn har sin kirke som ofte er stedets eneste monumentalbygg. Da blir det feil å velge bort fordi man har en slik kirke på en annen kant av l­andet, sier Stige og mener de bør ­ivaretas ved fredning.

– Fredning er det eneste som ­legitimerer at kirkene får en finansiering ut over det andre trossamfunn får. Omfanget av 
kulturhistorisk verdifulle kirker er noen steder større enn hensynet til menighetsdriften tilsier. Storsamfunnet må bidra til å holde bygningsmassen oppe til glede for alle, sier Stige.

LES OGSÅ: Kompetanse for verneverdige kirker i hvert bispedømme

Håndverkere

Stavkyrkjeeigar­forum var representert ved KAs Cathrine ­Lillo-Stenberg. Hun påpekte hvor svakt den ­enkelte eier av stavkirker stod når de gamle byggene skal vedlikeholdes.

I mange av innspillene var klima­endringer et tema. Lillo-Stenberg viste til tjære som rant av veggen på Lom stavkirke i fjor­årets 
sommervarme. Å finne egnet ­tjære er ­utfordrende siden kunnskapen om ­milebrenning er i ferd med å bli borte. Dette er eksempel på kompetanse som må holdes ved like, og slike utfordringer ikke noe den enkelte kirkeeier kan sitte med eneansvar 
for.

Nidaros Domkirkes Restaurerings­arbeider (NDR) peker også på hvor ­av­gjørende ressurstilgangen for å opprettholde de nødvendige og utsatte fag­miljøene. Direktør Steinar Bjerkestrand ­minner om at staten eier Nidarosdomen og at eieren har et ­særlig ansvar for god forvaltning av egne 
kulturminner.

– Det må derfor avsettes tilstrekkelig ressurser til forvaltningen, så vi ­beholder de spesial-
kompetente håndverkerne, ­påpeker Bjerke-
strand.