Kultur

– Snur rettsprinsippene på hodet

– Nå må leserne selv finne ut hva som er sant og hva som er løgn. Journalistene svikter sitt granskingsoppdrag, sier forsker om metoo-dekningen i svensk presse.

Bilde 1 av 2

Den svenske teologen og medieforskeren Susanne Wigorts Yngvesson er sterkt kritisk til svenske mediers håndtering av saker som kom opp under metoo-kampanjen.

– Den ukritiske navnebruken og et stort antall anonyme kilder har forandret det medieetiske landskapet. Rettsprinsippene er snudd på hodet. En anklage sidestilles med skyld, mener Yngvesson.

Hun har en doktorgrad på «Den moraliska journalisten. En analys av yrkesetik, ideal och dygder» og har forsket mye på journalisters rolle. Hun er nå lektor i systematisk teologi og menneskerettigheter ved Teologiska högskolan Stockholm.

Sannhet

Yngvesson mener at publiseringene har legitimert og forsterket metoo-kampanjen. Men hun mener journalister har sviktet sin rolle i å sortere informasjon ut fra sannhetsgehalt. Nå hentes påstander fra sosiale medier og publiseres ukritisk av veletablerte medier.

– Jeg som mediebruker har fått ansvaret for å avgjøre om historiene er sanne eller ikke. Mediene har forlatt sitt ansvar for den undersøkende journalistikken, mener forskeren i medieetikk.

LES OGSÅ: – Alkohol er elefanten i rommet

Yngvesson mener at tilliten til både journalistikken og rettsstaten er svekket, og at noen medier opererer som moralske tribunal.

– Flere av sakene som blir presentert, fremtrer som et tomt skall som kan fylles med egne hensikter og fortellinger fra anonyme kilder. Mer beviskrav trengs ikke for at offentligheten skal felle sin dom. Nå er prinsippet at ingen som er anklaget, er uskyldig, sier hun.

Hun viser til at mange av de mistenkte overgriperne, og folk som er beskyldt for trakassering, er presentert med navn og bilde.

– De har ingen dom, hendelsene ligger langt tilbake i tid og det finnes ikke bevis for at handlingene er utført. Slike omstendigheter har tidligere vært en hindring for at medier gikk ut med navn og bilde av mistenkte. Er det presset fra sosiale medier som får en del av de etablerte mediene til å flytte sine grenser? undres hun.

Hun peker på alle barn og familiemedlemmer som lider under offentliggjøring av sterke, men tvilsomme anklager.

– De er totalt uskyldige ofre, uavhengig av sannhetsgehalten i påstandene som settes frem, sier Yngvesson.

LES OGSÅ: Flere anmeldelser etter metoo

Trakassering

Jens Barland er medieforsker ved NTNU og har fulgt dekningen av metoo-kampanjen både i Norge og Sverige.

– I Sverige har sosiale medier gått lengre enn oss når det gjelder å gå ut med både navn og beskyldninger. Det har nok virket inn på de etablerte mediene, slik at de også har senket terskelen for å gå ut med navngitte personer som beskyldes for trakassering, sier Barland.

Flere svenske pressefolk fikk beskyldninger mot seg.

– I Aftonbladet gikk kvinner i redaksjonen ut med påstander om seksuell trakassering fra kolleger, og i en periode lammet det avisen i dekningen av kampanjen.

Han mener kritikken fra Yngvesson i Sverige ikke kan overføres på norske mediers håndtering av metoo-kampanjen.

– Norske medier har vært mer tilbakeholdne når det gjelder å gå ut med påstander knyttet til navngitte personer.

– Min vurdering er at mediene i Norge har greid å håndtere metoo-kampanjen i tråd med viktige presseetiske prinsipper. Men underveis har vi sett et klarere skille mellom sosiale medier, og de mekanismene som fungerer i redaktørstyrte medier. Norske medier har i stor grad greid å sortere medieetiske hensyn på en god måte, selv i en opphetet metoo-kampanje, sier han.

Sortering

Barland peker på en endring i kjølvannet av metoo-dekningen.

– Vi har fått litt mer mot til å pirke i følsomme saker. En del av de tingene nyhetsmediene før sorterte vekk, blir nå regnet for noe de kan publisere. Redaksjonene har også endret syn på alle disse historiene opp mot en helhet. Fra å være betraktet som uheldige enkeltepisoder, blir dette nå vurdert som del av en ukultur, mener han.

Feilaktighet

Han mener metoo-kampanjen har inntatt en viktig plass i samfunnsdebatten, og har vært en vekker for både journalister og andre.

– Men den ville blitt svekket av et stort omfang av feilaktige og urettferdige beskyldninger. Om det hadde dominert mediedekningen her i landet, ville det slått tilbake som en boomerang for hele kampanjen – og det ville svekket tilliten til den kritiske journalistikken, sier Barland.

Han mener det er all grunn til å forvente en høy og forutsigbar etisk standard fra norske medier.

– Jeg registrerer også at opinionssterke kvinner som selv har manet til sindighet, og bedt om at man i sosiale medier fokuserer på sakene og ikke på personene. Det er et sunnhetstegn, og har betydd mye for hvordan kampanjen er blitt dekket, sier Barland.

LES OGSÅ: Etterlyser debatt om trakassering av menn

Debattmøte

Onsdag 24. januar arrangerer Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning debatt om metoo og ytringsfrihet. En av deltakerne er generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Han kjenner ingen tilfeller der norske medier grunnløst har outet personer i forbindelse med metoo-dekningen.

– Jeg mener vi har truffet bra, og ser ingen store overtramp. Praksisen med å gå ut med navn er nok generelt mer restriktiv i Norge. Stemningen ble litt annerledes i Sverige, og fristelsen til å gå over streken blir større når du dekker en sak som er så udiskutabelt viktig.

– Norske medier har stor bevissthet rundt det at alle skal ha rett til å bli betraktet som uskyldige – til de er dømt, eller velger å gå ut med historien selv, sier Jensen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur