Tar ladegrep mot filmplakat

– De som har en forutsetning for å videreutvikle voldstanker, er de som er mest utsatt for å bli påvirket av vold på film, sier Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo.

– Flere undersøkelser viser at dersom vi utsettes for mye vold i medier, både filmer, spill og fjernsyn, øker det generelle aggresjonsnivået noe. Plakater kan virke på samme måte, sier hun.

Vekker oppsikt

Actionhelten Jason Bourne har i en rekke romaner og filmer bekjempet skurker med kløkt, kampsport og skytevåpen. Den nyeste filmen i rekken, som ganske enkelt har fått tittelen Jason Bourne, promoteres blant annet med store plakater av hovedpersonen som sikter ut mot tilskuerne med et håndvåpen. Annonsene er også å se i Norge, på store reklameflater i bybildet og på busser.

I USA har plakatene vakt oppsikt, med protester i form av tildekking av pistolen på bildet. Enkelte har kritisert annonsen fordi den oppfattes som ufølsom i lys av den pågående våpendebatten i kjølvannet av flere dramatiske skyteepisoder i landet.

Skuespiller og manusforfatter Lena Dunham, kjent for humorserien Girls, er blant dem som har oppfordret sine følgere i sosiale medier til å fjerne pistolen fra plakater de kommer over.

LES MER: TV-vold skal sendes sent

– Ikke umotivert

Hovedrolleinnehaver Matt Damon har selv tatt til orde for strengere våpenlovgivning i USA, og forstår at mange reagerer på filmplakaten.

– Med tanke på alt som har skjedd nylig, forstår jeg at folk ikke ønsker å se et bilde av en pistol, sier han til underholdningsmagasinet E! Online.

Samtidig som han forstår hvorfor enkelte vil rive pistolen ut av plakatene, forsvarer Damon bildebruken.

– Jason Bourne er en fyr som løper rundt med pistol, så dette er ikke umotivert markedsføring for filmen, sier han.

LES MER: Med kunsten som våpen

Mens de som er negativt innstilt til vold tar avstand fra det de ser, blir andre fascinert.

Ragnhild Bjørnebekk

Følelsesladet

Ifølge Bjørnebekk vil bilder av våpen oppleves annerledes av et norsk publikum enn de gjør i USA.

– Våpenkulturen er veldig annerledes her. Det er mange nordmenn som har våpen, men de brukes stort sett til jakt, ikke til å utøve vold eller til å forsvare seg med, sier hun.

– I USA har folk våpen for å forsvare seg fra angrep mot andre mennesker. Amerikanere har helt andre forestillinger om våpen enn vi har. De oppleves som noe man kan true og være aggressiv med, så bilder av dem vil oppfattes helt annerledes der. Spesielt når den pågående våpendebatten er så følelsesladet.

LES MER: Fann 5.000 våpen i eitt hus

Kan påvirke

Likevel mener voldsforskeren at plakatbruken kan være problematisk også i Norge.

– Her er ikke faren så stor, men noen kan bli påvirket av det, sier hun.

– Alt vi utsettes for, går mer eller mindre inn i hjernen vår. Vi kan tolke det underliggende budskapet, for eksempel i en plakat eller en film, på forskjellige måter. Mens de som er negativt innstilt til vold tar avstand fra det de ser, blir andre fascinert.

Ifølge Bjørnebekk er vold i populærkulturen spesielt problematisk når det er helten som bruker legitimert vold, og når hevn er et grunnleggende motiv for voldshandlinger.

– Jeg kjenner igjen elementer ved bilder som det på plakaten fra bilder skoleskytere i USA har sendt ut til mediene. De poserer med våpen, og har nok hentet inspirasjon fra actionfilmer, sier hun.

LES MER: Gir lærerne skylden for skolemassakre

Reagerer ikke

Mens enkelte amerikanere anser filmplakatene som ufølsomme i et samfunn som stadig opplever tragiske skyteepisoder, tror ikke Margit Lømo plakatene vil få samme effekt her til lands. Hun er leder i Landsforeningen for voldsofre, som bistår voldsutsatte og pårørende med hjelp.

– Jeg tror ikke nordmenn reagerer så veldig mye på det, sier Lømo.

– Slike bilder er veldig vanlige. Det er mye skyting i filmer, og det er normalt å promotere dem med bilder av våpen. Filmhyllene i butikker er fulle av pistoler, fortsetter hun.

LES MER: – To skoleangrep hindret i Norge

Mer vold

Ifølge Lømo er det ikke fullt så vanlig med voldssituasjoner der skytevåpen er involvert i Norge som i USA, selv om det også forekommer og er traumatisk for ofre her hjemme.

– Det er heldigvis andre tilstander her i Norge, sier hun.

– Voldsbruken øker, og det blir mer skyting her også, men jeg tror ikke vi får flere skyteepisoder på grunn av en filmplakat.

Lømo tar forbehold om at det kan hende enkelte ofre eller pårørende etter skyteepisoder vil reagere når de ser plakatene, men understreker at hun ikke tror det ikke er noe stort problem.

– Vi bør heller konsentrere oss om å gi ofrene bedre hjelp på andre måter, sier hun.

LES MER: Aldersgrensene på film stuper

Sterk markedsføring

Selv om Ragnhild Bjørnebekk mener skytevåpen og voldsframstillinger også på plakater kan være problematisk, mener hun vi ikke kan sensurere plakater med bilder av våpen her i Norge.

– Det er de som står bak produktet det annonseres for som har et ansvar i å tenke over hva de ønsker å formidle med bildebruken, sier hun.

– Dette er indirekte og sterk markedsføring av våpen, og retten til å true med eller bruke dem, sier Bjørnebekk om Jason Bourne-plakatene.