Aldersgrensene på film stuper

I 1968 hadde barn under 16 år lov til å se 3 av 10 kinofilmer. I 2011 er bildet snudd: Barn under 11 år hadde lov til å se 7 av 10 filmer som ble vist på norske kinoer. 2011 var dermed det første året i historien hvor et flertall av filmene var «tilatt for alle». Tallene kommer frem i en gjennomgang Vårt Land har gjort av aldersgrensene på alle filmene som ble sendt på norske kinoer mellom 1955 og 2011.

Funnet vekker nytt engasjement hos Svein Olaf Olsen fra Kristiansand, best kjent som «Video-Olsen». Han reiste land og strand rundt på 80-tallet for å rette søkelys mot vold i filmer.

– Evolusjonsmessig har ikke barn endret seg i denne tidsperioden. Tallene tyder på at filmkontrollen har endret oppfatning på 50 år. Voksenverdenen krever stadig mer av barna, hevder Olsen.

Vurderer skadelighet. I Norge er en aldersgrense utelukkende er knyttet til skadelighetsvurdering. Det betyr at filmer som er uegnet for barn, likevel kan få aldersgrensen «tillatt for alle» så lenge de ikke regnes som skadelige. Medietilsynet mener en film er skadelig dersom den kan «skape angst, vekke uro, eller virke skremmende på barn under aldersgrensen».

Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier, mener det er på tide å rydde opp i aldersgrensene. De mener folk flest ikke forstår forskjell på skadelighet og egnethet.

– Jeg er usikker på om Medietilsynets syn stemmer overens med foreldrenes. Jeg tror mange foreldre vil være mer konservative med tanke på hvor tidlig barn kan eksponeres for sterke utrykk som sex og vold, sier Øystein Samnøen, daglig leder i Barnevakten.

Politisk dreining. Også professor i filmvitenskap, Anne Gjelsvik ved NTNU, er kritisk til måten norske aldersgrenser settes på.

– Det bør nok komme tydeligere frem at aldersgrensene er basert på skadelighet og ikke egnethet. Jeg tror det er mange foreldre som ikke er klar over dette, sier hun.

Gjelsvik tror tallene også dokumenterer en politisk dreining.

– Ansvaret for hva man kan se på film er på mange måter flyttet fra det offentlige til det private. Vi har nok generelt blitt mer liberale, uten at jeg kjenner så godt til dette. Samtidig har dagens mediesituasjon gjort det meste annerledes. Vi kan laste ned å se ting når som helst og hvor som helst, forklarer Gjelsvik.

Endret tilbud. Ove Watne, som er rådgiver hos Medietilsynet, mener det i all hovedsak er fem årsaker til at aldersgrensene har stupt de siste 55 årene:

• Det har vært en enorm utvikling i mediene med nettets inntog.

• Forståelsen av hva som er skadelig har endret seg. Hva som er skadelig vurderes til enhver tid av skjønn ut fra kunnskap om barn og medier.

• Man har gjennom forskning fått mer kunnskap om hvordan barn forstår medier.

• Filmtilbudet endrer seg fra år til år. Derfor kan en slik statistikk også si mye om endring i filmtilbudet.

• Samfunnets normer endres over tid.

Mindre skadelig. Watne mener barn ikke tåler mer i dag enn for 55 år siden, men at de forstår mer.

– Barn har mer kunnskap om film nå. De forstår sjangre bedre, slår han fast.

– Er dere for utydelige på forskjellen mellom egnethet og skadelighet?

– Vi synes at vi er tydelige i våre vedtak. Informasjon om hvem filmen er egnet for kommer ut på filmweb, i vår filmdatabase og på vår Facebook-side. Men det kunne sikkert vært nyttig å ha en informasjonskampanje.

Watne mener tallene fra Vårt Land viser at det er færre skadelige filmer i dag enn tidligere.

– Den høye kurven med «Tillatt for alle» sier noe om at andelen filmer uten skadelig innhold har økt, hevder han.