En dag for gjenskapelse

TEKSTVERKSTEDET 11. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN

La oss tenke for et øyeblikk at tid er penger. Da ville hviledagen vært en av de mest verdifulle gavene mennesket har fått. 24 timer i uken, 52 uker i året. Vi ville snakket om enorme verdier i løpet av et liv. Men hadde tid vært penger, ville det vært mye mer bråk om hviledagen.

Tid er mye mer verdt enn penger. Likevel er sabbatsbudet det budet mange tar minst alvorlig.

Grunnleggende ordninger

En av de aller eldste ordningene som finnes, sier at mennesket skal ha en dag i gave til hvile for hver sjette dag. På den syvende dagen hvilte Gud.

Det finnes noen få grunnleggende ordninger som den kristne tro sporer tilbake til da Gud skapte og ordnet verden. Som for eksempel forvalteransvaret: mennesket har herredømme over jordens ressurser og planter og dyr. Det har rett og plikt til å foredle og bruke jorden til sin hensikt.

[ Les alle tekstgjennomgangene her ]

Likeså med menneskesynet. Mennesket er en gudvillet skapning i en særstilling i forhold til dyr og planter og natur og univers, som skaperverkets krone. Dessuten sier skapelsen noe om at mennesket er skapt til mann og kvinne og fellesskap.

Knyttet til skapertroen

I kjølvannet av den kristne skapelsesteologien ligger det altså felter det stormer rundt: abort, homofili, oljeboring i Lofoten, dyreforsøk, fostervannsdiagnostikk og mer. Dette er store, store saker, som alle har det til felles at de er for store for denne lille teksten og at de er direkte og uløselig knyttet til troen på at den treenige Gud skapte verden.

Les også: 70 ganger ubegripelig

Og i samme kategori befinner også hviledagen seg, sabbaten. Navnet kommer av det hebraiske ordet for å holde opp med, hvile.

Hvorfor er det ikke like mye bråk om hviledagen? Striden om søndagsåpne butikker er ikke mer enn en bitteliten bris i forhold til disse andre stormene.

Holde seg levende

Hviledagen berører ikke lommeboka eller kroppen like direkte som temaene ovenfor. Og som regel haster det ikke å hvile. Kanskje det er derfor det går roligere for seg omkring hviledagen?

Les også: Den urettferdige nåden

Men hviledagen er grunnleggende i menneskenes liv. Ikke for å holde budene, men for å holde seg levende.

Jesus gjør det tydelig at regler ikke er der for deres egen skyld.

Å holde Loven er ikke et mål i seg selv.

Og Loven er ikke Gud.

Loven er Guds gave.

Ordningene er til for menneskenes beste, ikke omvendt.

Herre over hviledagen

For det andre underordnes sabbatsbudet Jesus selv, han som kaller seg Menneskesønnen. Han er herre over hviledagen. En rett hviledag har noe med Jesus å gjøre.

Les også: Fattige enker og griske skriftlærde

Hviledagen har altså to formål: Det første er menneskenes glede og rekreasjon, som betyr gjenskapelse, til å holde opp med det som fyller resten av dagene. I tillegg er den Jesu dag. Den dagen hvor man kan la seg gjenskape i Guds bilde – av sabbatens herre.

Hviledagen er en gave menneskene ikke har råd til å la være å ta imot. Hviledagen er gjenskapelse.

Søndagsskolen: Søndagsåpent

• Parolen «Nei til søndagsåpne butikker» trakk flest demonstranter i årets 1. mai-tog i Stavanger.
• Mer enn halvparten av de spurte i en undersøkelse fra Norstat sier de synes søndagsåpne butikker er en dårlig idé.
• Blant de over 40 år er det flertall mot søndagsåpent, mens det under 40 år er flertall for.
• Kvinner er mer negative til søndagsåpne butikker enn menn.
• Tilhengerne av søndagsåpent bor i hovedsak i byer med over 50.000 innbyggere. Utenfor disse er det flertall imot.

Kilder: Handel og Kontor og Fafo