Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

God belg

Belgfrukten har vært i Skandinavia siden vikingtiden og var de fattiges redning. Nå er de på vei tilbake på middagsbordet.

Belgfrukt

  • En belgfrukt er spiselige frø i belger, eller skolmer, i erteblomstfamilien. Det er bare de tørre belgfruktene som feires av FN, som f.eks. erter, linser og bønner.
  • De inneholder 20 til 30 prosent proteiner. I tillegg er de også rike på andre vitaminer.
  • De binder nitrogen fra luften og funger som gjødsel for jorden.
  • Store norske leksikon, Wikipedia

Kikerter, bønner og linser hedres. FN har utropt 2016 til de tørre belgfruktenes år. Mange tror kanskje det er en spøk, men nei. Belgfrukter er viktig både for økologi, matsikkerhet og mangfoldet i naturen.

– De har kanskje humor der inne i FN, men med belgfruktåret mener de faktisk alvor, sier Charlotte Sletten Bjorå med et smil og heller bønner og linser i skåler.

Hun er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo og ekspert på biologi.

– Jeg er opptatt av belgfrukt, fordi de gir mangfold og det er bra for økosystemene våre. Og så er det så godt. Når man reiser nedover i Nord-Afrika og Middelhavet ser man jo hvor utrolig mye godt det er mulig å lage av belgfrukt, sier Bjorå.

LES OGSÅ: Kjøkkenhagen var avgjørende for sikkerhet og beredskap

Etisk belgansvar

Noen av kriteriene FN trekker frem for å gi belgfrukter mer oppmerksomhet er:

• De er svært næringsrike

• De er billige og bidrar til matsikkerhet

• De fremmer biologisk mangfold

• De bidrar til et bærekraftig landbruk og til å motvirke klimaendringer.

 

– Til tross for at mange helse- og ernæringsfordeler ved belgfrukter er vitenskapelig bevist, så er forbruket av belgfrukter fortsatt lavt i mange utviklingsland og utviklede land. Dette internasjonale året kan bidra til å overvinne mangelen på kunnskap, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon da belgfruktåret ble lansert.

LES OGSÅ: Ville fjernet egen genfeil hos fremtidige barn

Bønnesvar på matmangel

I dag er det i stor grad den fattige delen av verden som spiser mye belgfrukt. I utviklingsland utgjør belgfrukter 75 prosent av kostholdet, mot bare 25 prosent i rike land. Særlig i Latin-Amerika, Afrika og Asia er belgfrukter en vesentlig del av det tradisjonelle kostholdet og blir ofte dyrket av småbønder.

 


 

 

«Se på alle disse fargene, vi må spise litt av alt, ikke masse av én art».

Charlotte Sletten Bjorå, biolog ved Naturhistorisk museum
 

 


 

I rike land spiser vi også mye belgfrukt gjennom kjøtt, fordi dyrene fores med belgfrukt, som for eksempel soya.

– Spiser vi litt mer belgfrukt og litt mindre kjøtt kan vi mette mange flere mennesker. Det er en kjent sak, sier Charlotte Sletten Bjorå.

Belgfrukter er nemlig en god kilde til proteiner og vitaminer, som gjør det mulig å spise mindre kjøtt og få i seg de samme næringsstoffene. Bønner og linser inneholder gjerne mellom 20 og 30 prosent proteiner. Belgfrukter er også rike på B-vitaminer, jern, kalsium, fosfor, sink og magnesium og antioksidanter.

LES OGSÅ: Ingen dyrker grønnsaker lenger nord enn Benjamin Vidmar.

Naturlig gjødsel

Belgfrukter har også en helt spesiell egenskap, de gjødsler jorden. Ved hjelp av bakterier i knoller på røttene binder de nitrogen fra luften. Nitrogenet i luften omdannes til næring som planter, dyr og mennesker kan nyttiggjøre seg av. Slik fungerer belgplanter som en naturlig form for kunstgjødsel.

Charlotte Sletten Bjorå forteller at slike brune, tørkede, lange belger har kommet drivende til Norge på havet. Mange steder kalte folk bønnene for vettenyrer.
Charlotte Sletten Bjorå forteller at slike brune, tørkede, lange belger har kommet drivende til Norge på havet. Mange steder kalte folk bønnene for vettenyrer.
Vis

BELGER: Charlotte Sletten Bjorå forteller at slike brune, tørkede, lange belger har kommet drivende til Norge på havet. Mange steder kalte folk bønnene for vettenyrer. Foto: Erlend Berge.
 

– For fattige bønder er det utrolig viktig, for kunstgjødsel er kjempedyrt og noe mange ikke har råd til. I tillegg er det bra for miljøet at det brukes mindre kunstgjødsel, sier Bjorå.

Men også i Norge har belgfrukter, særlig erter, vært viktig, særlig for fattige.

– Det er mange i Norge som har takket erten for at de har hatt nok å spise, sier biologen.

LES OGSÅ: Ozon og sånn – avtalen som ble en suksess

Vettenyrer

Bjorå trekker frem en enorm belg på ca én meter fra bokhyllen på kontoret. Hun forteller at slike brune, tørkede, lange belger kom drivende til Norge på havet.

– En av professorene vi hadde på 1800-tallet sendte brev til Darwin og lurte på hva dette var for noe. Darwin skrev tilbake og fortalte at det var bønner, eller frø fra en afrikansk slyngplante.

Luft inne i belgene gjør så de flyter på vannet. Så ble de tatt av golfstrømmen og endte opp langs norskekysten. Det finnes ganske mange slike historier, om at slike belger er funnet i fjæra. Mange steder har de fått tilnavnet vettenyrer.

– Et sted kalte de dem forløsningssteiner. De trodde det hjalp å holde rundt en slik når man fødte. Det har man ingen vitenskaplige bevis på, så klart, sier Charlotte Sletten Bjorå.

LES OGSÅ: «Miljøforkjempere bør engasjere seg i jernbanepolitikk»

Sorte får i belgslekten

Belgfrukter finnes i mange varianter, og alt er ikke like bra. Det finnes sorte får også i belgfamilien. Soya, som er en belgplante, troner på manges svarteliste.

Derfor mener Bjorå det er essensielt at FN har avgrenset året til å gi oppmerksomhet til de tørre belgfruktene.

– Soya er en belgfrukt som definitivt ikke trenger noe feiring og er heldigvis ikke en del av den belgfrukttypen vi feirer.

 


 

«De har kanskje humor der inne i FN, men med belgfruktåret mener de faktisk alvor».

 

Charlotte Sletten Bjorå, biolog ved Naturhistorisk museum
 

 


 

Hun sier det er ikke noe i veien med soya, men den dyrkes i enorme dimensjoner.

– Det hugges ned regnskog for å bygge plantasjer, sier Bjorå.

De FN derimot oppfordrer folk til å ha mer av på middagsbordet er ikke dyrket i like stor skala.

– Poenget er at det er mulig å spise variert. Se på alle disse fargene, vi må spise litt av alt, ikke masse av én art, sier Bjorå.

ANNONSE
ANNONSE

Kikerter, bønner og linser hedres. FN har utropt 2016 til de tørre belgfruktenes år. Mange tror kanskje det er en spøk, men nei. Belgfrukter er viktig både for økologi, matsikkerhet og mangfoldet i naturen.

– De har kanskje humor der inne i FN, men med belgfruktåret mener de faktisk alvor, sier Charlotte Sletten Bjorå med et smil og heller bønner og linser i skåler.

Hun er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo og ekspert på biologi.

– Jeg er opptatt av belgfrukt, fordi de gir mangfold og det er bra for økosystemene våre. Og så er det så godt. Når man reiser nedover i Nord-Afrika og Middelhavet ser man jo hvor utrolig mye godt det er mulig å lage av belgfrukt, sier Bjorå.

LES OGSÅ: Kjøkkenhagen var avgjørende for sikkerhet og beredskap

Etisk belgansvar

Noen av kriteriene FN trekker frem for å gi belgfrukter mer oppmerksomhet er:

• De er svært næringsrike

• De er billige og bidrar til matsikkerhet

• De fremmer biologisk mangfold

• De bidrar til et bærekraftig landbruk og til å motvirke klimaendringer.

 

– Til tross for at mange helse- og ernæringsfordeler ved belgfrukter er vitenskapelig bevist, så er forbruket av belgfrukter fortsatt lavt i mange utviklingsland og utviklede land. Dette internasjonale året kan bidra til å overvinne mangelen på kunnskap, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon da belgfruktåret ble lansert.

LES OGSÅ: Ville fjernet egen genfeil hos fremtidige barn

Bønnesvar på matmangel

I dag er det i stor grad den fattige delen av verden som spiser mye belgfrukt. I utviklingsland utgjør belgfrukter 75 prosent av kostholdet, mot bare 25 prosent i rike land. Særlig i Latin-Amerika, Afrika og Asia er belgfrukter en vesentlig del av det tradisjonelle kostholdet og blir ofte dyrket av småbønder.

 


 

 

«Se på alle disse fargene, vi må spise litt av alt, ikke masse av én art».

Charlotte Sletten Bjorå, biolog ved Naturhistorisk museum
 

 


 

I rike land spiser vi også mye belgfrukt gjennom kjøtt, fordi dyrene fores med belgfrukt, som for eksempel soya.

– Spiser vi litt mer belgfrukt og litt mindre kjøtt kan vi mette mange flere mennesker. Det er en kjent sak, sier Charlotte Sletten Bjorå.

Belgfrukter er nemlig en god kilde til proteiner og vitaminer, som gjør det mulig å spise mindre kjøtt og få i seg de samme næringsstoffene. Bønner og linser inneholder gjerne mellom 20 og 30 prosent proteiner. Belgfrukter er også rike på B-vitaminer, jern, kalsium, fosfor, sink og magnesium og antioksidanter.

LES OGSÅ: Ingen dyrker grønnsaker lenger nord enn Benjamin Vidmar.

Naturlig gjødsel

Belgfrukter har også en helt spesiell egenskap, de gjødsler jorden. Ved hjelp av bakterier i knoller på røttene binder de nitrogen fra luften. Nitrogenet i luften omdannes til næring som planter, dyr og mennesker kan nyttiggjøre seg av. Slik fungerer belgplanter som en naturlig form for kunstgjødsel.

Charlotte Sletten Bjorå forteller at slike brune, tørkede, lange belger har kommet drivende til Norge på havet. Mange steder kalte folk bønnene for vettenyrer.
Charlotte Sletten Bjorå forteller at slike brune, tørkede, lange belger har kommet drivende til Norge på havet. Mange steder kalte folk bønnene for vettenyrer.
Vis

BELGER: Charlotte Sletten Bjorå forteller at slike brune, tørkede, lange belger har kommet drivende til Norge på havet. Mange steder kalte folk bønnene for vettenyrer. Foto: Erlend Berge.
 

– For fattige bønder er det utrolig viktig, for kunstgjødsel er kjempedyrt og noe mange ikke har råd til. I tillegg er det bra for miljøet at det brukes mindre kunstgjødsel, sier Bjorå.

Men også i Norge har belgfrukter, særlig erter, vært viktig, særlig for fattige.

– Det er mange i Norge som har takket erten for at de har hatt nok å spise, sier biologen.

LES OGSÅ: Ozon og sånn – avtalen som ble en suksess

Vettenyrer

Bjorå trekker frem en enorm belg på ca én meter fra bokhyllen på kontoret. Hun forteller at slike brune, tørkede, lange belger kom drivende til Norge på havet.

– En av professorene vi hadde på 1800-tallet sendte brev til Darwin og lurte på hva dette var for noe. Darwin skrev tilbake og fortalte at det var bønner, eller frø fra en afrikansk slyngplante.

Luft inne i belgene gjør så de flyter på vannet. Så ble de tatt av golfstrømmen og endte opp langs norskekysten. Det finnes ganske mange slike historier, om at slike belger er funnet i fjæra. Mange steder har de fått tilnavnet vettenyrer.

– Et sted kalte de dem forløsningssteiner. De trodde det hjalp å holde rundt en slik når man fødte. Det har man ingen vitenskaplige bevis på, så klart, sier Charlotte Sletten Bjorå.

LES OGSÅ: «Miljøforkjempere bør engasjere seg i jernbanepolitikk»

Sorte får i belgslekten

Belgfrukter finnes i mange varianter, og alt er ikke like bra. Det finnes sorte får også i belgfamilien. Soya, som er en belgplante, troner på manges svarteliste.

Derfor mener Bjorå det er essensielt at FN har avgrenset året til å gi oppmerksomhet til de tørre belgfruktene.

– Soya er en belgfrukt som definitivt ikke trenger noe feiring og er heldigvis ikke en del av den belgfrukttypen vi feirer.

 


 

«De har kanskje humor der inne i FN, men med belgfruktåret mener de faktisk alvor».

 

Charlotte Sletten Bjorå, biolog ved Naturhistorisk museum
 

 


 

Hun sier det er ikke noe i veien med soya, men den dyrkes i enorme dimensjoner.

– Det hugges ned regnskog for å bygge plantasjer, sier Bjorå.

De FN derimot oppfordrer folk til å ha mer av på middagsbordet er ikke dyrket i like stor skala.

– Poenget er at det er mulig å spise variert. Se på alle disse fargene, vi må spise litt av alt, ikke masse av én art, sier Bjorå.

Belgfrukt

  • En belgfrukt er spiselige frø i belger, eller skolmer, i erteblomstfamilien. Det er bare de tørre belgfruktene som feires av FN, som f.eks. erter, linser og bønner.
  • De inneholder 20 til 30 prosent proteiner. I tillegg er de også rike på andre vitaminer.
  • De binder nitrogen fra luften og funger som gjødsel for jorden.
  • Store norske leksikon, Wikipedia
;