De fleste barn får høre fra de er ganske små at innsats lønner seg. Det er så naturlig at vi knapt reflekterer over det, men gjelder også i kampen mot fattigdom. For midt oppe i dystre perspektiver om konflikter og klimaendringer, peker overlevelse og de fleste andre parametre for verdens barn rett vei.

De siste 20 årene har situasjonen for verdens barn bedret seg kraftig. I dag har minst 280 millioner flere barn utsikter til en trygg og sunn barndom, ifølge en statusrapport fra Redd Barna.

LES OGSÅ: Får milliard til bistandsinnsats

Bistand og politisk innsats virker

«Norge er et land i verden, herr president, i krig som i fred», åpnet tidligere statsminister Lars Korvald (KrF) en gang et innlegg i Stortinget med. Ja, vi er et lite land i verden, men med et stort utviklingsbudsjett som sammen med politisk innsats faktisk bidrar i den globale fattigdomskampen.

Redd Barna-rapporten som viser at barn har fått det betydelig bedre siden år 2000, henger blant annet sammen med FNs tusenårsmål som Norge var en sterk pådriver for. Målene bidro fram til 2015 til en satsing der verdens globale bistand doblet seg, etter å ha gått ned på 1990-tallet.

Håpet er at de nye bærekraftsmålene for 2030 kan ha enda større effekt. Det mangler i alle fall ikke på ambisjonene, som blant annet går ut på å utrydde all fattigdom. Dessverre har det så langt ikke utløst mer bistand til de fattigste landene, som ifølge OECD faktisk sank en god del i fjor.

Vaksiner gir enorm gevinst

Av de mest effektive tiltakene de siste par tiårene er global vaksinesatsing, der flere norske regjeringer har vært pådrivere med store bidrag. En fersk studie viser at én krone investert i vaksinering i et fattig land, kan gi 44 kroner tilbake i samfunnsøkonomisk gevinst.

LES OGSÅ: Livsfarlig vaksinekamp

Norge har også satset tungt på utdanning, særlig for jenter. Her kan hver krone i innsats bety fem kroner tilbake. Og likestillingskampen gir resultater: Siden 1995 er andelen kvinner i verdens nasjonalforsamlinger økt fra 11 til 24 prosent.

Poenget er ikke at Norge er så enestående i sin solidariske «godhet», men at det faktisk gir resultater å prioritere helse, utdanning og velferd. Aller viktigst er uansett landenes egen innsats. Mange fattige land har lykkes, men det er fortsatt enormt mye å hente på å prioritere tiltak som løfter de mest sårbare av innbyggerne; de fattigste barna.