Rødt mot grønt i SVs klimastrid

(GARDERMOEN): Stridens kjerne er to uttalelser om krafteksport. Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes, som kjemper om nestledervervet i SV, støtter hver sin uttalelse.

De synliggjør en uenighet i partiet og i nestlederkampen – nemlig hva som bør vektlegges mest av norsk industri og norske bidrag til grønt skifte i Europa.

LES OGSÅ: Partiet Rødt snapper velgere fra SV

Den ene– fastslår at Norge har mulighet til å utvikle ny teknologi, skape nye arbeidsplasser og bidra til store kutt både i Norge og andre land gjennom fornybar energi og krafteksport. Den andre går lenger i å fastslå at norsk kraft først og fremst skal brukes til industriutvikling i Norge som del av det grønne skiftet. Den siste er den som legges til grunn for behandlinga på landsmøtet.

Kaski støtter den første, Fylkesnes er en av forslagsstillerne bak den siste.

Uenighet om kraft

De som støtter eksportuttalelsen har stilt flere endringsforslag som skal behandles på landsmøtet. Dermed er det duket for en miljøstrid med overtoner på SVs landsmøte denne helgen. Konkret handler det om kraftkabler til utlandet og krafteksport.

– Ja, det er en uenighet i partiet om dette, bekrefter sentralstyremedlem og Stavanger SV-profil Eirik Faret Sakariassen.

LES OGSÅ: «Holder SV koken, blir valgnatten en feststund»

– Det er noen som mener at det er viktig at Norge er et grønt batteri for Europa, og bidrar med vår kraft til produksjon og industri på kontinentet for å erstatte gass, fortsetter han.

– Er ikke det bra, da?

– Jo, det er bra, men det er en prioritering. Vi har ikke ubegrenset med ressurser. Vi ønsker å prioritere å bygge ut grønne, norske industriarbeidsplasser. Da er det viktig å ha et tydelig alternativ som kan erstatte fossile arbeidsplasser.

Sakariassen er en av dem som står bak den industrirettede uttalelsen om kraft.

LES OGSÅ: I duell om SVs framtidsvei - klima mot distrikt

Avviser interessekonflikt

Kari Elisabeth Kaski avviser derimot at det er noe stor konflikt om utenlandskabler eller krafteksport i partiet. Folk har bare forskjellig utgangspunkt, mener hun:

– Jeg kommer fra miljøbevegelsen og har med meg den bakgrunnen. Det er viktig for meg at vi spisser profilen vår på klima på dette landsmøtet, for å møte ungdommens krav. Vi kan ikke ta for gitt at vi blir regnet som et godt klimaparti.

LES OGSÅ: Sp-landsmøte ga marsjordre om nye klimagrep

Kaski påpeker at det ikke er planlagt noen nye kraftkabler til utlandet utenom North Connect-kabelen, som partiet har stemt mot i Stortinget og ikke støtter. Begge fløyene i partiet er enige om at erfaringene med dagens kabler må utredes før man vurderer å bygge ut nye. Selv er hun tilhenger av kraftutveksling med Europa.

– Det er bra at vi er med på det grønne skiftet i Europa. Samtidig er vi også avhengige av å importere strøm selv, for eksempel når det er tørkeperioder her, sier hun.

Kaski er uenig i at eksport av kraft til Europa er i strid med interessene til norsk industri. Hennes syn er i tråd med det LO og fagforbundet Norsk Industri mener, sier hun.

– Jeg er opptatt av at vi må ha en kraftkrevende industri i Norge, men vi kan ikke tro at vi ukritisk kan bygge oss ut av klimakrisa. Vi må også bruke energien mer effektivt.

LES OGSÅ: Utålmodig Ada Arnstad: -Klimaendringene er her alt. Vi må handle nå

Norsk industri først

Fylkesnes mener det går en uenighet i klimastrategien som dreier seg om nasjonalt fokus eller globalt fokus.

– Jeg tror ikke vi får en myk landing på oljealderen før vi har et kraftindustrielt alternativ. Det haster med å få styrket norsk landindustri. Det er kun den som kan veie opp for inntektsfallet vi får når vi slutter med oljen, og som kan kompensere for tapte arbeidsplasser, sier han.

LES OGSÅ: «Det er veldig søtt at du er så engasjert»

Fylkesnes påpeker at hverken vannkraft, solceller eller vindmøller gir noe særlig med norske arbeidsplasser. Han er bekymret for at Norge skal miste sitt største konkurransetrinn, billig strøm, hvis fokuset og økonomien rettes inn mot krafteksport. Han mener man må sette tydelige mål for den grønne landindustriens andel av verdiskapninga, og bruke staten aktivt for å nå målet.

– Det har aldri skjedd at økonomien har klart å komme seg gjennom store skifter uten at staten har vært tungt involvert.

Grønt skifte

Lars Haltbrekken er en av forslagsstillerne bak uttalelsen som er positiv til krafteksport. Han er uenig i at det er noen særlig uenighet rundt dette i partiet, og mener de to uttalelsene er forenlige og kan skrives sammen. Men han er krystallklar på at utenlandskabler etter hans syn er noe positivt.

– Situasjonen per nå viser at Norge har god fordel av utveksling av kraft med andre land. Om vi ikke hadde utveksling med andre land måtte vi bygd ut mye mer av norsk natur for å produsere kraft. Eller så ville industrien måtte legges ned i perioder, eventuelt måtte vi hatt strømrasjonering. Det er ikke spesielt smart.

LES OGSÅ: De rødgrønne med flertall tross svakt Ap

Han påpeker at norsk industri i dag inngår langsiktige kraftkontrakter, og at dette er noe hele partiet ønsker. Den norske vannkraften kan være viktig også som en del av klimaløsningen i Europa.

– Den kan brukes til erstatning for kullkraft. Det er ikke sånn at vi skal bytte ut hele Europas kullindustri med norsk vannkraft, men at vi kan bidra til å sikre at de kan bygge opp mer fornybar strømforsyning, sier han.