«Reinen får ikke lenger fôr som før. Skreien reiser lenger nord enn før. På Svalbard har det vært varmere enn normalt i 97 måneder i strekk. I fjor sommer opplevde norske matprodusenter år stå igjen med tuster i tørr jord, i stedet for mat til dyra. Det er strømbrudd. Det er flom. Det er tørke. Det er håpløse løfter om CO2-utslipp i 2020, 2030, 2040 og 2050,» sa Ada Arnstad i sin tale til Senterpartiets landsmøte fredag. Hun sitere generalløytnant Robert Mood:

«Hvis vi skal få tilbake fremtidsoptimismen, må vi både tro på at dere ser utfordringene i øynene, og se at dere faktisk gjør noe med dem. At dere ivaretar kommende generasjoners trygghet ved å ta nødvendige beslutninger i dag. Bort med unnfallenhet, bortforklaringer og dansen rundt en døende gullkalv. Inn med realitetsorientering og inspirerende fremtidssatsing!»

LES OGSÅ: Hardt Vedum-oppgjør med «klima-misbruk» og populisme-stempling

– Du ba om slutt på dans rundt gullkalven. Hva er gullkalven?

– Gullkalven er for meg troa på at vi kan fortsette som før og at alt går bra. Det gjør det ikke. Vi skal ikke gå tilbake til 1700-tallet, ikke slutte å kjøre bil eller fly. Men disse flyene og bilene kan ikke kjøres med fossilt drivstoff, sier Arnstrad.

Krever endring

Arnstad mener Senterpartiet er et godt klimaparti, og at det er rett å ha fokus på fordeling også i klimapolitikken. Hun ser også en økende klimainteresse i partiet. Men det er fortsatt ikke mulig å diskutere tiltaket som monner mest, nemlig styrt avvikling av oljenæringa.

- Nei, som i store deler av norsk politikk er styrt avvikling noe det er ubehagelig å snakke om. Vi får dårligere og dårligere tid, vi må begynne å finne løsninger nå, sier Senterungdommen-lederen. Ungdomspartiet ønsker blant annet at man må slutte å dele ut letetillatelser på norsk sokkel, og at man må ha en investeringsnøytral klimapolitikk. Det handler om å ikke gjøre de samme feilene om igjen, slik de ser det.

LES OGSÅ: Senterungdommen enige med Haga om oljeavvikling

– I dag klimastreiker ungdom over hele landet. Du sier i din tale at det ikke handler om idealisme. Det handler om pragmatisme. Går det inn? Hvor eksistensielt er dette for mange?

– De siste 30 årene har klima vært oppe som et tema, og vi har snakket om at verden vil forandre seg. Jeg tror ikke det har sunket inn at den HAR forandra seg. Og at klimaet har endret seg også i Norge. Det merker spesielt de som jobber med naturen og i landbruket. Det skar i hjertet til norske bønder da de måtte sende dyrene sine til nødslakt. Allerede rives kirkegården bort av vann på Svalbard. Klimaendringene er her allerede, det har ikke alle tatt innover seg, sier hun.

LES OGSÅ: Elever i klimastreiken fortviler: Vi får ikke brukt klimakunnskapen

– Apropos landbruket det er en del i deres omland som avviser klimaendringene eller er lei av klima. Paradoks?

– En av de viktigste modellene for klimakutt vi har brukt har inkludert matproduksjonen og skogen. Det er ikke der problemet ligger. Dersom det var jord- og skogbruk som førte til de voldsomme klimaendringene ville de skjedd for tusenvis av år siden. Folk blir lei når de blir kalt syndebukk, når syndebukken er fossil energi, er Arnstads forklaring på dette.

Utfordrer moderpartiet

Senterungdommen er lei av tomt prat og utfordrer moderpartiet:

– Det jeg tror jeg og mange unge opplever er at voksne sier «ja, vi må fase ut olja, men ikke over natta. Vi må finne alternative energikilder og næringer først.» Ja, hvilke da? Når skal vi begynne med det? Det er på tide å finne disse næringene. Vi må konkretisere hvordan vi skal komme oss dit, hvilke tiltak vi har, sier hun.

LES OGSÅ: Ulmende klimaopprør i Sp – varsler oppgjør på landsmøtet

Sammen med psykisk helse er klima den viktigste saken for Senterungdommen på landsmøtet. De har blant annet fått jobba inn flere av sine synspunkter i klimaresolusjonen som skal behandles senere på landsmøtet.

– Vi har jobba beinhardt opp mot moderpartiet med klima. Klimadebatt reduseres ofte til å handle om småting, som kjøttspising eller lignende. Mens for eksempel flyreiser er mye viktigere. Vi har fått inn i klimaresolusjonen at vi skal fjerne Avinors mål om vekst, og heller satse på geografisk utjevning. Det er jeg stolt av at Senterungdommen har fått til, sier Arnstad.