«Holdningen til Vårt Land føyer seg inn i en generell, kristen fremstilling av jøder»

I Johannes Morkens kommentar «Ny historiebok, Bore?» i Vårt Land 16. mai, viser han fram Vårt Lands holdning til jødedeportasjonen i tiden rett etter andre verdenskrig. I en lederartikkel fra høsten 1945 hyller avisen dødsdommen mot Vidkun Quisling, men omtaler samtidig drapene på norske jøder som «et betydningsløst punkt» i domsavsigelsen.

50 år senere, i Per Voksøs jubileumsbok I strid siden freden, finner historieforfatteren ingen grunn til å gå avisens holdning nærmere etter i sømmene. Morken tar til orde for at Voksøs bok bør omskrives til 80-årsjubileet i 2025. Som norsk jøde er jeg enig med Morken.

Mener eksilregjeringen visste

I min bok, Sviket - hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene, har jeg undersøkt norske myndigheters holdninger til jøder før, under og etter krigen. Slik jeg skriver i min bok, mener jeg det er god grunn til å tro at eksilregjeringen visste at de norske jødene skulle utryddes, men svek dem. Jeg mener at også kongen svek jødene – at også han visste, men ikke ytret ett kny.

Interressant i denne sammenheng er at Morken viser til at Vårt Lands redaktør etter krigen, Bjarne Høye, kom fra eksilregjeringens etterretnings- og informasjonstjeneste, som sto bak eksilregjeringens presseorgan Norsk Tidend. Norsk Tidend ga jødene skylden for egen elendighet. I julenummeret 1942 skrev Olav Leirvåg: «Over redslene lyser ein kross reist på Golgata, ein mann trøytt til døden attved med uskyldigt blod rennande frå tornekruna. I skuggen av krossen står romerske soldatar ferdig med fire naglar og ein hamar, skulande jødekvislingar lenger tilbake. Vårt folk ser det og smiler stille: Sjå, han gjekk vegen føre oss, frelsaren!»

Donau har brakt sin last med jøder mot Auschwitz. Norges jøder er i ferd med å bli utryddet, og eksilregjeringens presseorgan anklager, med en blanding av klassisk antijudaisme og patriotisk antinazisme «jødekvislingar» for å «skule» til korsfestelsen. Når slikt kunne stå på trykk i Norsk Tidend midt under det norske holocaust, må en ikke undre seg over at antijudaismen fulgte med på lasset etter krigen til blant annet Vårt Land. Holdningen til Vårt Land føyer seg dessuten inn i en generell, kristen fremstilling av jøder.

Vårt Land er langt fra alene om å mangle grunnleggende kunnskap om jødedom. Nærmest daglig bringes det feilinformasjon om jødiske temaer i norsk offentlighet

Utbredt manglende kunnskap

Kunnskapen i avisen svikter også i dag, som når førsteamanuensis i liturgikk, Merete Thomassen, forklarer pinsens jødiske bakgrunn (VL 27.5). Her skrives det at «Det som skulle bli pinsen, var på denne tiden også en jødisk høytidsdag, og derfor en helligdag.» På denne tiden? Retorikken innebærer at jødedommens betydning opphørte med Jesus og ble erstattet av kristendommen. Men høytiden shavuot feires av jøder verden over den dag i dag, til minne om at Moses mottok Bibelen fra Gud.

Dagens sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn Bore, følger klokt opp Morkens kommentar når han skriver «vi må rydde i eget hus» (VL 26.5). Enda viktigere er det om avisen tar opp eksilregjeringen og kongens holdninger under krigen. Slik kan Vårt Land gå foran, for avisen er langt fra alene om å mangle grunnleggende kunnskap om jødedom. Nærmest daglig bringes det feilinformasjon om jødiske temaer i norsk offentlighet

Jeg ønsker meg ikke bare opprydding i Vårt Lands gamle synder, men også en oppfriskning av kunnskap om jødedom for å forebygge antijudaisme. Eller som Berit Reisel skriver i Vårt Land 3.6: «Et stykke arbeid må gjøres på innsiden (...) slik at det kan bygges åpninger for ny innsikt og nye virkelighetsoppfatninger. For å kunne forbedre våre egne sameksistensrelasjoner synes denne erkjennelsen svært viktig. For ikke bare skal vi som samfunn formidle verdier og ideer frem og tilbake over kultur- og tradisjonsbarrierer. Vi skal like ofte bringe synspunkter og tenkesett over stengsler av etablerte forestillinger og fordommer.»

[ En jødes møte med norsk fengsel ]