Denne saken ble først publisert 26.06.2023. I oktober returnerte de to innsatte til Israel etter endt soning i Norge.
Nede ved stranda på Bastøy fengsel står en høy, slank mann og myser mot sola. På hodet bærer han en kippah med initialene sine brodert inn i det sorte stoffet. Han vinker til Kriminalomsorgens båt når den legger til kai. Jødiske Felix Attia soner siste del av en dom på den lille fengselsøya midt i Oslofjorden. Det er her han tar imot Vårt Land en av de varme junidagene denne sommeren.
Han har det ganske bra her på Bastøy. Lavsikkerhetsfengselet, der innsatte driver landbruk og fjøsdrift, minner om livet på en kibbutz, spøker han.
– Her holder jeg meg dessuten slank fordi jeg selv vil. Ikke fordi jeg ikke har nok mat.
Utlevert til Norge
De siste månedene har Vårt Land fortalt om to jødiske menn som soner fengselsstraffer i Norge, og som har møtt på et rigid system når de har bedt om kosher-mat. Én av dem er 31 år gamle Felix Attia.
Sammen med kameraten ble han dømt til seks års fengsel for å ha svindlet et italiensk oljeselskap i Norge. Felix ble arrestert i Israel og utlevert til Norge i 2021. En av betingelsene fra den israelske domstolen var at religionsfriheten til Felix, som er ortodoks jøde, ble ivaretatt. Det kunne Norge garantere.
– På utleveringsmøtet ble kosher-mat nevnt eksplisitt, men ikke skrevet ned. Advokaten min sa jeg ikke skulle bekymre meg. Det var tross alt Norge jeg skulle til, som er best i verden på menneskerettigheter, sier Felix.
De jødiske matreglene, kosher, er en sentral del av jødedommen. For svært mange jøder er overholdelse av kosher-budene avgjørende for trosutøvelsen.
– En som spiser kosher vil aldri finne på å spise noe annet med mindre han er i livsfare, forklarer Danmarks rabbiner, Jair Melchior. Å bli tvunget til å bryte kosher-reglene sammenligner han med å tvinge en veganer til å spise kjøtt.
– Egentlig vil jeg si det er verre, for kosher er et religiøst påbud fra Gud, utdyper han.
---
Kosher
- Kosher er en hebraisk betegnelse på mat som det er tillatt for jøder å spise, basert på forskriftene i Mosebøkene (3. Mosebok 11,3–22 og 5. Mosebok 14,3–47).
- Tillatt mat er blant annet kjøtt fra dyr som har kløvde hover og tygger drøv. Svin er ikke tillatt.
- For at dyret skal være kosher må det slaktes rituelt.
- Det er ikke tillatt å blande kjøtt og melk. Derfor har en kosher-husholdning to sett med kjøkkenutstyr.
- Det mosaiske trossamfund har utarbeidet en liste over norske dagligvarer som er kosher. De er sjekket og godkjent av rabbineren.
Kilde: Store norske leksikon og jødedommen.no
---
Gråt av smerte
Ifølge norsk lov skal innsatte i norske fengsler få utøve sin religion innenfor rammene av straffegjennomføringen. I 2009 presiserte Kirkedepartementet i et skriv til Kriminalomsorgen at religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og at et økende religiøst mangfold i det norske samfunnet fordrer at staten tar hensyn til minoriteter, også innsatte i fengsel.
Likevel opplevde Felix problemer fra første dag i Norge. Ingen virket forberedt på at det kom en praktiserende jøde til Stavanger fengsel.
– Fra dag én fikk jeg problemer med maten. Jeg forklarte at jeg bare kan spise kosher, men ingen ante hva det var, sier han til Vårt Land.
Ifølge Felix løste Stavanger fengsel i første omgang problemet ved å kun servere ham frukt i én hel uke. I løpet av de første ti dagene i Norge hevder han at han gikk ned syv kilo.
– Jeg lå i senga og gråt av smerte. Jeg var så sulten, sier han.
Jeg lå i senga og gråt av smerte. Jeg var så sulten.
Nå behandler Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) saken, som de mener reiser spørsmål om menneskerettigheter og mulig diskriminering.
Stavanger fengsel viser til Kriminalomsorgen på spørsmål om Felix Attias religionsfrihet ble ivaretatt. Vårt Land har fremlagt alle Felix’ påstander for Kriminalomsorgen. I en epost svarer seniorrådgiver Atle Syvertsen at de ikke besvarer ytterligere spørsmål før LDOs saksbehandling har funnet sted. «Kriminalomsorgen vil selvfølgelig besvare LDOs henvendelse og en eventuell klage når disse er mottatt», avslutter Syvertsen i eposten.
Hevdet han hadde et valg
Felix trasker oppover en grusvei fra kaia til den lokale butikken på Bastøy fengsel. Han vinker til tre innsatte som kommer ridende med hest og kjerre. På tunet ligger en tam rev i gresset og venter på å bli matet.
Felix ble overført hit i vår. De åpne soningsforholdene har gjort livet lettere. Kjøpmannen har tatt inn en rekke kosher-varer. Men veien hit har vært lang. Først sonet han nesten to år i Stavanger- og Kongsvinger fengsel.
– Der var det en kamp hver dag for å få kosher-mat, sier han.
Felix kontaktet selv Det mosaiske trossamfund i starten av soningen for å få hjelp. De oversendte kosher-lista; en oversikt over et stort utvalg ordinære matvarer som jøder kan spise, og som fås kjøpt i norske dagligvarebutikker. Men Stavanger fengsel ville ikke ta inn mat fra listen, ifølge Felix. Han måtte velge blant matvarene på fengselets egen innkjøpsliste. Der fant han tunfisk på boks, knekkebrød og frukt. I ukesvis levde han på det.
– Hele kroppen var helt nummen. Jeg hadde ingen energi, forteller han.
Felix lengtet etter et varmt måltid. Fordi kjøkkenredskaper og servise også må være rituelt rent i henhold til kosher-reglene, kunne han ikke spise mat tilberedt på fengselskjøkkenet.
Han ba om å få en ubrukt kjele som han kunne koke ris og pasta i. Også det sa Stavanger fengsel nei til. Ifølge dokumenter Vårt Land har fått tilgang til, ble avslaget begrunnet i at man ikke ønsket å «skape en presedens overfor andre innsatte med en religion eller livssyn som krever tilpasning utover det kjøkkenet klarer.»
Men, bemerker Felix: innsatte med laktoseintoleranse fikk eget kjøkkenutstyr. Han spurte hvorfor.
– Ledelsen svarte at allergikere ikke har noe valg, men det har jeg.
Han kikker bort på reven som har sovnet under et tre.
– Jeg har jo ikke valgt å bli født jødisk!
Smuglet ut egg
Redningen ble en medfange. I luftegården i Stavanger fengsel kom Felix i prat med en mann med bakgrunn fra Palestina.
– Da er vi naboer! sa Felix.
De to ble venner. «Munir», som selv overholder de islamske halal-reglene, hadde hørt om den jødiske fangen og fikk medfølelse med ham.
– Slik han ble behandlet var ikke greit. Felix hadde store problemer i Stavanger fengsel. Han forklarte mange ganger at han ikke kunne spise det de hadde, men fikk bare negative svar, forteller han til Vårt Land.
I dag er «Munir» en fri mann, og ønsker å være anonym. Han beskriver en fengselsledelse med «masse makt», og som «ikke tenker mye om religion».
«Munir» tok selv på seg oppgaven å forsyne Felix med mat. Han jobbet på kjøkkenet og gjemte en ubrukt kjele uten at ledelsen visste det. I den kokte han fire egg hver dag og sendte til cellen hans. «Munir» sendte også med tunfisk, innimellom en løk eller en frukt. Det var hovedsaklig dette Felix levde på de første seks månedene i Norge. I samme periode gikk han ned flere titalls kilo.
– En dag besvimte jeg under en treningsøkt, forteller Felix.
«Munir» husker det godt. Hans inntrykk er Felix besvimte fordi han manglet mat.
I dokumentet Vårt Land har fått tilgang til, viser Stavanger fengsel til at fengselslegen har vurdert ham til å være «sprek og godt ernært». Fengselet hevder videre at man så langt det har latt seg gjøre «har gitt innsatte tilbud om et kosthold som gir de næringsstoffene kroppen trenger.»
På Bastøy er det lettere for Felix å leve i tråd med jødedommen. Her har han et eget skap på felleskjøkkenet der han oppbevarer en stekepanne, servise, en sleiv og en svamp. Alt er rent i religiøs forstand.
Han løfter stekepanna i været:
– Månedsvis med styr, for en slik!
Det tok nemlig et halvt år før Stavanger fengsel til slutt gikk med på å gi ham en egen gryte. Da hadde Felix og advokaten hans vært gjennom en klageprosess som strakk seg over flere måneder.
Ble stengt på cella for å be
Hittil har mediesakene rundt de to jødiske fangene dreid seg om tilgangen på kosher-mat i fengsel. Når Vårt Land møter Felix på Bastøy, kan han fortelle at trosutøvelsen ble begrenset på flere måter. Som da han skulle be.
Jøder ber ved soloppgang, som i Norge på vinterstid er satt til omtrent klokken åtte. Det kolliderte med starten på arbeidsdagen for fangene i Stavanger fengsel. Felix ba om å få komme på jobb en halvtime senere i denne perioden. Det sa fengselet nei til ifølge ham. I stedet ga de ham et valg:
Jeg var fri til å være jøde, men bare på rommet mitt
– Dersom jeg skulle be morgenbønn klokken åtte, måtte jeg bli på cella til neste arbeidsskift, hevder Felix.
I to måneder valgte han å sitte på cella halve dagen.
– Opplevde du at religionsfriheten din ble ivaretatt da?
– Jeg var fri til å være jøde, men bare på rommet mitt, svarer Felix.
I Stavanger fengsel fikk han heller ikke innledet sabbaten med den faste velsignelsen over brødet – et sentralt ritual under sabbatsmåltidet. Hvilket som helst brød kan brukes så lenge det er kosher. Men ledelsen nektet å ta inn vanlig butikkbrød fra Kiwi, som står på kosher-lista.
Et halvt år inn i soningen oppdaget Felix ved en tilfeldighet at hamburgerbrødene de andre fangene spiste, sto på kosher-lista. Han hadde ikke smakt brød på seks måneder. Kunne han få tre hamburgerbrød til de tre rituelle sabbatsmåltidene?
– Til slutt gikk de med på å gi meg to.
På Bastøy kan han for første gang tilberede fullverdige høytidsmåltider. Den lokale butikken har tatt inn importert kosher kylling som Felix kan kjøpe. En kilo koster over 400 kroner. Det er verdt det for Felix, men han syns norsk fengselsvesen har gjort liten innsats for de jødiske høytidene.
– Selv feiret jeg både jul og id med de andre, av respekt for deres høytider. Fra fengselsledelsen fikk jeg ikke den samme respekten tilbake.
Har skapt reaksjoner
Kosher-saken har opprørt flere. DMT har kalt saken «et brudd på religionsfriheten». Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) mener saken vitner om en «manglende erkjennelse av at det livssynsåpne samfunn nå er vedtatt som norsk lov». STL har nå klaget saken inn for diskrimineringsombudet.
KrF-politiker Kjell Ingolf Ropstad har uttalt at Kriminalomsorgen ser ut til å ha en blindsone med hensyn til religion, og bedt justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) involvere seg.
Justisministeren svarer på sin side at den innsattes rett til å praktisere sin religion er fulgt. Hun viser blant annet til at innsatte har fått eget kjøkkenutstyr, og grønnsaker og andre matvarer de kan spise, samt spesialprodukter i forbindelse med høytider.
Spesialproduktene det dreier seg om er to pakker med matsa, et usyret flatbrød som jøder spiser under pesach-høytiden, og stearinlys til hanukka.
– Det er rett og slett ikke sant det justisministeren skriver om at Kriminalomsorgen har lagt til rette for at fangene kan få spise kosher-mat, sier Michael Gritzman i DMT i en pressemelding. DMT har selv tilbudt å levere kosher porsjonsmiddager til fangene, men fått nei.
Skal snart hjem
Om noen måneder har Felix sonet ferdig. Da reiser han hjem til familien i Israel. I mellomtiden forsøker han å nyte den siste tiden på Bastøy, og venne seg til de lange, lyse sommernettene.
– Har du noe du vil si til justisministeren i Norge?
– Hun snakker om likebehandling av innsatte. Men jeg opplever å ha fått dobbel straff.
Felix husker noe en ansatt i fengselsvesenet sa til ham:
– Med religionsfrihet mener vi at ingen tvinger deg til å være kristen. Vi lovte deg aldri kosher-mat.
Nå håper han at andre innsatte ikke får oppleve det samme som ham.
– Det er tøft å sitte i fengsel uten skikkelig mat. Noen ganger vurderte jeg til og med å bryte budene.
[ REPORTASJE: Knut Jostein han båret på en mørk hemmelighet. Helt til nå ]
I en tidligere versjon av denne saken var det ikke presisert at det er Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som har klaget saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette ble endret 26.6.23 kl. 19.35.
Vårt Land