Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund

Myndighetenes tiltak har gjort at vi har mistet langt færre enn andre land, men 100 personer som bodde på sykehjem – noen sin mamma, pappa eller onkel – er døde.

Minst 80 prosent av de som bor på sykehjem har demens, som gjør det vanskelig å huske, forstå eller følge smittevernråd. Eneste beskyttelsen disse personene har er ansattes kompetanse på smittevern og at myndighetene sikrer tilstrekkelig og hensiktsmessig smittevernutstyr – og at du og jeg fortsatt tar smittevernråd på alvor.

Pårørende har fått en enda mer krevende situasjon

De fleste med demenssykdom bor fortsatt hjemme, med hjemmetjenester og omfattende hjelp fra sine pårørende. På grunn av mangel på fagfolk og smittevernutstyr har kommunale ledere omdisponert, redusert eller trukket tilbake tjenestetilbud som dagsenter, dagaktivitetstilbud eller tilbud om avlastning. Besøkene fra hjemmetjenestene har også blitt redusert. Dette har ført til at syke og pårørende har fått en enda mer krevende situasjon.

For å redde liv på sykehjem og i hjemmetjenestene må vi gjøre andre tiltak enn vi har gjort til nå. Akkurat nå må vi skape tiltak som ivaretar pårørende og den som er syk sin mulighet til å møtes, tjenestetilbuds tilgjengelighet og ansattes faglige skjønn i bruk av smittevernutstyr. Koronakrisen er en akutt krise, men den kommer opp på en kronisk og utmattende krise som har vart i flere tiår.

LES OGSÅ: Metodisthjemmet har hatt 16 koronadødsfall: – Har drevet forsvarlig, sier Fylkesmannen

Sykehjemmene trenger mer kompetanse

På litt lengre sikt må vi tenke pandemiberedskap også når sykehjem bygges, når teknologi implementeres og når kompetanse ansettes og settes i arbeid. Samfunnet trenger en statlig finansiert opptrappingsplan for å rekruttere nok spesialsykepleiere, sykepleiere og helsefagarbeidere. Det haster å få på plass en bemanningsnorm basert på pasientbehovene i sykehjem og hjemmetjenester.

Fagfolks smittevernkompetanse er av den største betydning for å stoppe smittekjeden, men også for å oppdage sykdom og behandle den som er syk. Fravær av sykepleierkompetanse og høy bruk av vikarer kan ha bidratt til at sykdomstilfeller har blitt oppdaget for seint og at smitte har blitt spredt mellom ansatte, avdelinger og pasienter. Ansatte på utsatte sykehjem forteller om tøffe dager med mange døde, krevende samhandling med andre instanser og hjerteskjærende oppfølging av pårørende som ikke får besøkt sine nære. Vi hører bekymringer fra både helsepersonell og pårørende over at demenssyke blir mer preget av sin sykdom og utvikler atferdsforstyrrelser. Nasjonalforeningen for folkehelsen sin Demenslinje har fått mange telefoner fra pårørende til personer med demens som bor hjemme, og de forteller om store fysiske, psykiske og sosiale belastninger på hele familier.

Dette visste vi fra før

Personer med alvorlig svekket helse og deres pårørende trenger fagkompetanse for å bli ivaretatt slik de trenger. Pårørende trenger også fagfolk som støtter. Pårørende skal kunne bidra der det oppleves meningsfylt, men ikke for å dekke svak kommuneøkonomi, manglende planlegging for riktig kompetanse eller beredskap.

Koronasituasjonen har vist oss det vi visste fra før: Det trengs et skikkelig løft for å sikre nok sykepleiere og helsefagarbeidere for å ivareta pasienter, pårørende og helsesystemene. Det fortjener våre skrøpeligste medmennesker.

 

LES MER:

• Professor i sykepleie: «Uakseptabelt å utsette mennesker med demens for en gedigen TV-eksponering»

• Høie ber sykehjem åpne for mer besøk

• Halvparten av alle koronadøde er på sykehjem. Pleierne trenger å lære, sier FHI