Takk til dere som tok kontakt 

Jeg skriver ikke nå for å forsvare felleserklæringen. Jeg skriver fordi jeg har behov for å si noe til adoptivforeldre og adopterte barn.

ERKLÆRING: Adopterte og adoptivforeldre har reagert, etter at en rekke kristne organisasjoner stilte seg bak «Felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold». Dette svarer Tor Erling Fagermoen på.
Publisert

Tusen takk til dere som tok kontakt fordi teksten i felleserklæringen gjorde vondt å lese. Særlig vil jeg takke deg adoptivpappa og deg adopterte som tok dere tid til å møte meg og fortelle. Dere vet at det var ingens intensjon at teksten skulle gjøre vondt eller ta nattesøvn. Men det skjedde for dere. 

Jeg skriver ikke nå for å forsvare felleserklæringen eller for å begrunne hvilke avveininger som ble gjort når Synodestyret valgte å stille seg bak den. Jeg skriver fordi jeg har behov for å si noe til adoptivforeldre og adopterte barn.

I en ideell verden vokser barn opp med sine foreldre. Men det er ikke alltid slik. Uavhengig av omstendighetene ved unnfangelsen, er alle barn alltid villet av Gud, ønsket av Gud og elsket av Gud. Når foreldre ikke er i stand til å ta seg av sine egne barn, er fosterhjem og adopsjon en mulighet. Foreldre som ønsker å adoptere vil noe godt for seg og for barna de åpner sitt hjem for. De fortjener å bli heiet på av kirke og samfunn. 

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP