Torbjørn Greipsland

Forfatter og redaktør

Koronakrisen har ført til sterk nedgang i boksalget. Forlagene merker det. Nå vil det sikkert ta seg opp igjen når forholdene blir mer normale, men nedgangen har vært vanskelig å bære. Men kan det komme noe godt ut det?

Tenk gammeldags!

Det er fortsatt er stor gruppe mennesker som heller leser en bok i papirutgave enn på nettet. Derfor tror jeg ikke at papirutgavenes tid er over. Men i en tid der portoutgiftene utgjør en svært stor utgift, bør man tenke nytt eller like riktig gammeldags.

Da de kristelige forlagene ble etablert på slutten av 1800-tallet, var det såkalte kolportører som stod for en stor del av salget. De reiste fra sted til sted. Fortsatt er det flere som har med seg bøker som de selger når de holder møter. Noen føler kombinasjonen går greit, andre synes det er noe vanskelig å kombinere forkynnelse og salg. Men jeg sier: Også boksalg er forkynnelse.

Utfordre pensjonister

Jeg tror forlagene bør tenke gjennom om de ikke bør utfordre, kalle, pensjonister og andre til å selge bøker. Finne gode og gunstige ordninger. Portoen er som nevnt høy, men mange møtes i ulike sammenhenger og kan motta bøker da selv om det krever litt organisering. Så er det en fordel at selgeren har lest de bøkene som skal selges

Dessuten synes jeg foreninger og menigheter bør ha minst én samling i halvåret hvor det er bokpresentasjon og salg av bøker.

LES OGSÅ: Pilene peker nedover for den kristne bokbransjen

Solgte 95.000 eksemplarer

Det må sies at menigheter og foreninger har gjort mye og fortsatt gjøre mye for å spre det kristne budskapet gjennom litteratur. Prokla-Media forlag utga på 1980-tallet en bok jeg hadde redigert med vitnesbyrd fra personer som i voksen alder var blitt kristne, Livet er mer. Den var nokså klart et godt alternativ til mye «tung» litteratur.

Forlaget valgte å selge den til kostpris, noen få kroner. Flere steder i landet delte de den ut til alle husstandene. Alt i alt ble boken trykt i 95.000 eksemplarer. Ei kvinne delte ut 500. Det kom noen gode tilbakemeldinger om at boken betydde avgjørende mye i folks liv. Så må det og nevnes at da bok nr. 3 i denne serien kom, en bok med vitnesbyrd fra kjente artister, Ja vi tror, valgte menigheter og foreninger i Trøgstad å dele ut denne boken til alle husstander. Og det må understrekes, de hadde gjort det samme med bok nr. 1. Det forteller at mange har syn for å spre det kristne budskapet i bokform. Dette forteller også at forlagene vil samarbeide om pristilbud.

Bok eller blomster?

Hva er bokens verste konkurrent? TV vil nok mange si. Men også en blomsterbukett er en konkurrent. Jeg har mange ganger forundret meg over når noen, selv på årsmøtene i Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening, skal gi en taler eller jubilant en gave, blir det blomster. Blomster er hyggelig å få, men kanskje enda bedre ville det være å få en bok.

Så er det nok en og annen som spør om jeg har noe greie på boksalg? Jeg våger å si ja. Da jeg på 1970-tallet var ansatt i de kristelige skolelagene hørte det med til jobben å selge bøker. Har fortsatt med det siden, selge bøker, andres og egne. Det er blitt flere tusen. Det har nok vært ett og annet møte jeg nesten ikke solgte noen på, men de fleste gangene der jeg fikk presentere ei bok eller flere med kristent innhold, solgte jeg fra fem til ti.

Så fortsatt er det mulig å selge bøker. Om ikke alle som blir solgt blir lest, så er jeg overbevist om at de fleste blir.

Det er tid for å tenke både gammelt og nytt om boksalg.

LES MER OM KRISTEN BOKBRANSJE

Hvordan selge en kristen bok?

– En skremmende utvikling vi har sett over tid, sier nestor i den kristne bokbransjen

Kristne bok
handlere reddes 
av pensjonister