Surrogati: Når den voksnes savn trumfer barnets
Skal barnet virkelig måtte betale for at vi skal kunne bli foreldre? Det foreslår Venstre og Frp, og skriver seg dermed inn i den delen av vår historie som gjør mangel på kunnskap lik rett til å handle.
Et menneske blir til: Et lite frø utvikler seg til noe amøbelignende, som det skyter armer, bein, et hode og til slutt en hel liten menneskekropp fra. Nerveceller dannes, og sanseorganene gjør at fosteret etter hvert kan lukte, høre, oppfatte lys og bevegelser. Fra uke 28 er sjansen stor for å overleve, dersom det som vi da ville kalle et lite barn, skulle bli født før tiden. Selv om mye vekst ennå gjenstår, vil den for tidlig fødte forholde seg til den verden den nå er en del av. Barnet vil reagere på berøring, vil etterape ansiktsbevegelser og reagere med gråt. En nyfødt baby skjelner mellom egen gråt og andre babyers, og gråter gjerne når andre gråter. Et for tidlig født liv kan ikke helt sammenlignes med et liv i mors mage. I mors mage ligger barnet stort sett i en søvnlignende tilstand. Likevel er det på sitt vis i verden her og, med den muligheten til å oppleve og ha erfaringer som det innebærer. Også et liv inni mors mage er et liv.
Det er ikke mer enn noen få tiår siden nyfødte ikke egentlig telte som fullverdige liv. Uten et modent nervesystem, trodde man, og uten en fornuft trengte man ikke ta særlige hensyn. En operasjon uten bedøvelse var for eksempel noe man tenkte var greit, siden små barn ikke kunne oppleve smerte. Et langt fravær uten mor og far var også greit, siden barnet uansett ville glemme.
Slike handlinger skyldes selvsagt mangel på kunnskap, og i dag er ikke slikt greit. Men dette viser også hvor lett det er å trekke konklusjoner og å være skråsikker når bevis om noe annet ikke kan fremlegges. Jeg er redd vi er i ferd med å være like skråsikre i det som nå kan se ut som et ganske massivt press for å tillate surrogati. Skråsikkerhet hindrer at spørsmål stilles, det hindrer at tanker tenkes, og i surrogatisaken er en viktig tanke fraværende, nemlig tanken om hva slags liv det er, det som utspiller seg inni mors mage. Perspektivet til den som skal bli født, teller tydeligvis ikke. For hvordan får vi tilgang til det?
